Utdrag av vitnesbyrd i Horten, mars 1953

Utdrag av E. Aslaksens vidnesbyrd

Pred. 7, 25—26. All frykt for å synde er så å si ryddet bort fra jorden. Det er skjøkeforkynnelsen som er skyld i dette. Omvendte mennesker slurver i vei. De kan bare be om tilgivelse. Kristus har gjort alt.

En lider et evig tap for hver eneste synd en gjør. De som hater synden av hele sitt hjerte og allikevel kommer til å forsynde seg, får tilgivelse når de ber om det, men det vil ikke si at det ikke er tap. Hvert eneste ord, hver tanke og hver handling, når det er synd, er evig tap. Guds vilje, det gode, kom ikke frem. Hver synd virker på hele min personlighet, så jeg blir svekket, og for hver gang jeg gjør det gode, gjør Guds vilje, blir jeg styrket. Hele min person blir styrket. Det er om å gjøre, tale, handle og virke slik at de som er sammen med oss, får større frykt for Gud. Ved Herrens frykt viker man fra det onde. Den som er født av Gud tar seg i vare, og den onde rører ham ikke. Han våker nøye over at han ikke kommer bort i det onde, og selveste Satan rører ham ikke.

Hvem er forsiktig med tungen sin? Man buldrer i vei. En føler noe og så sier man det. Kvinnene især er vant med det. Salomo fant en av tusen, og ingen kvinne. Dette fant han ut ved Guds visdom.

1. Kong. 11, 1. Dette var Salomo. Hva skal den si som ikke har Guds visdom, eller har lite av den? Vi trenger all den påvirkning vi kan få til gudsfrykt. Salomo brøt med Guds lov og sin egen kunnskap og ga etter for kvinner som han selv sa var bitrere enn døden. Vi kan ikke forstå det med vår forstand, men vi må tro det. Det er et sant bilde av hvor svakt et menneske er hvis det ikke får tak i gudsfrykt.

Hva dreier det seg om? Å slutte å synde i alle former. Men når man ikke eier frykt, da sitter man bundet fast. En kan gå aldeles til grunne, bli helt ødelagt av mangel på gudsfrykt. En synd er nok til å ødelegge et menneske totalt. Det er mennesker som går til grunne i løgn, i hovmod, i urettferdighet, i motløshet og mange ved sin tunge. De kan ikke styre den og til slutt går de helt under. Andre går til grunne i bitterhets galle for den og den har gjort det og det, den og den gang, så blir hjertet hardt og stivt og kaldt, og i døden er man da. Andre går til grunne i forfengelighet, i mat og klær og lider stor skade, evig tap.

Det er meningen vi skal få en rik inngang i himlenes rike. Vi blir ikke like rike i evigheten, det blir etter det vi har sagt og gjort. Forsømmer jeg meget av det gode, kommer jeg nokså fattig inn i himlenes rike.

Hva tenkte Salomo? De skal i hvert fall ikke greie å rå med meg. Her forlot han Herrens frykt i tillit til sin egen visdom. Han trosset Gud. Disse kvinner var bitrere enn døden, de bøyde hans sinn, de kverket hans innerste indre. I alminnelighet bøyer en mann seg i det ytre forat det ikke skal bli for meget spetakkel, men ikke i sitt sinn. Når en mann tillater seg å si eller gjøre noe mot Guds ord, kan det gå slik som med Salomo. Den som frykter Herren, er større enn den som har funnet visdom. Større er Herrens frykt enn visdom. Dersom du tenker som så at jeg skal nok greie det, så skal du erfare at du ikke greier det. Men ved Herrens frykt, kan det ikke gå galt.

En fristes f. eks. til å lyve når en kommer i en vanskelig situasjon, men når jeg er redd for å si et eneste ord som ikke er sant, hvordan kan jeg da få meg til å lyve. Og når en rettferdig er redd gjeld, løper han noen risiko da? Nei, han stifter ikke gjeld. Det går an å låne og ikke være likeglad, men en løper en risiko, det er ikke helt ufarlig. Er ikke iveren like stor for å få betalt tilbake som for å få lånt, så er det farlig, ja urettferdig.

Om en føler noe, sa er det ikke om å gjøre å få sagt det. Nei, hva er om å gjøre? At det jeg skal si er edelt og godt og kan stå for Gud og alle mennesker. Hvem har det så i praksis? i dagliglivet? En kan høre på tog og buss, munnen går som en kaffekvern, man plaprer i vei om alt mellom himmel og jord og om han og henne. Hvor det er mange ord fattes det ikke på synd. Jeg skal ikke synde på noe felt, men være elskelig og dyrebar på alle mine veier, også i mitt blikk. Man lyver med ansiktet sitt. Hvem har frykt for det? Det er vanskelig å finne et eneste menneske.

En drister seg til å tenke og si det en ikke kan svare for, drister seg til å gå på veier en ikke skal, drister seg til å dømme andre, ja alle, og det mye og hardt, enda Jesus sier: Døm ikke! Hvem er alvorlig redd for å dømme sin neste? En snakker om den og den, er sladrekjerringer, grufulle djevelske greier. Det er noe annet enn å være ren, from og ydmyk, og så innbiller man seg at alt dette har jeg ikke tapt på!!

Hvert ord, hvert blikk, hver handling av synd er evig tap selvom jeg kan få tilgivelse. Et øyeblikk jeg benytter galt istedenfor riktig og godt, er evig tap. Det utbytte jeg kunne hatt ved hver anledning jeg har latt gå fra meg, er tap.

Må vi virkelig frykte Gud så vi ikke tør og ikke kan ha noe med synden å gjøre, men tar oss i vare. Å dø er ikke så farlig, men å synde er farlig. Betenk dette med Salomo. Slik kan det gå selv om jeg er full av visdom. Vi må ikke tore tenke eller si annet enn det Gud har talt.

Hustruen skal underordne seg sin mann i alle ting. Hvordan tør hun annet? Og hvordan tør mannen bli bitter på sin hustru? Det er mangel på gudsfrykt. Hvor herlig og lønnsomt å frykte Gud. Gjør jeg alltid det gode, så blir jeg lykksaligere og lykksaligere, og den himmelske rikdom øker.

Når det gjelder barnebegrensning f. eks. så er man mere redd for jordmoren, naboene, tanter, onkler og svigermor enn for Gud. Det er jo gjennom sine barnefødsler at hustruen skal bli frelst. — Når det gjelder kvinnens pryd, 1. Pet. 3, 3—4, så bryr man seg ingenting om dette skriftstedet. En er mere redd for mennesker enn for Gud og hans ord. En sier det ikke, men viser det i gjerning.

Det står at vi ikke skal glemme å gjøre godt og å dele med andre. Det gjør en gjerne når det faller en inn, ellers ikke, eller f. eks. ved en spesiell oppfordring. «Gi, så skal eder gis.» Gud betaler tilbake et godt stoppet, rystet, overfylt mål i fanget. Luk. 6, 38. Hvem har forstått det slik? Vi skal gi og gjøre godt av egen drift. «Han strødde ut, han gav de fattige, hans rettferdighet blir til evig tid.»

Livet er innholdsrikt. Ved Herrens frykt viker man fra det onde og gjør det gode og blir lykkeligere og lykkeligere. Må Gud hjelpe oss å ha skrekk for all synd, så vi tar oss i vare og heller vil dø enn å leve i noen som helst synd.