Gjøre vel

Gjøre vel.

Visselig, dersom I oppfyller den kongelige lov etter Skriften: «Du skal elske din neste som deg selv, da gjør I vel.» Jak. 2, 8.

Vi lever i en materialistisk, kravets og egoismens tid, en tid som er oppjagende og masende, hvor nesten alle er opptatt med sitt eget. Det motsatte av hva Jesus Kristus vil vi skal være. Det trenges en omskapelse, så en blir god, og godhetens frukter får komme frem. Når en er god, gjør en godt. Dersom en ikke gjør godt, er en ond. Har en Jesu Kristi hjertelag og sinnelag, da går en omkring og gjør vel. Ap. gj. 10, 38.

Enker, farløse, fattige, syke, undertrykte og ellers alle som er i nød, står i en særklasse og trenger spesiell omsorg. Det er ikke spørsmål om at en må gi og gjøre så og så meget, men at hjertet brenner for dem av godhet, så de får merke det.

«Hjelp den farløse til hans rett, før enkens sak!» Es. 1, 17. I Job. 29, 12 flg. leser vi om hjertelaget til Job. Han berget armingen og den farløse, fikk enkens hjerte til å juble. Han var øyne for den blinde, føtter for den halte, en far for den fattige. Han smilte til motløse og trøstet sørgende.

Vi herliggjør Faderen ved å ta oss av slike sjeler. De farløse trenger faderlig omsorg og noen de kan betro seg til. Enken trenger hjelp, da mannen (støtten), han som skulle bære hjemmet, er borte. Hun trenger råd og hjelp med barna, og ofte er hun i økonomiske vanskeligheter, kanskje også i trykk fra andre. «For de fattige har I alltid hos eder, og når I vil, kan I gjøre vel mot dem.» Mark. 14, 7. «Bare at vi skulle komme de fattige i hu, og det har jeg nettopp lagt vinn på å gjøre.» Gal. 2, 10. De fattige trenger hjelp, og det er vår plikt å hjelpe. Dersom vi kan spise oss mett og vet at en annen sulter, da er nestekjærligheten ikke i oss. Kan vi gå og legge oss uten å ha tatt del med dem som er i kamp på grunn av vanskeligheter, sykdom, undertrykkelse, tungsinn og forsakthet, da er nestekjærligheten ikke i oss. De fleste er så oppjaget etter verdens løp, så de har nesten ikke tid til å se til syke, eller å snakke med hverandre når de treffes.

Dette ligger ikke for meg, kan enkelte si. Jo, det ligger for alle som har et godt hjerte. Når vi skal følge moten eller leve for buken og familiens hygge, da blir det ikke stort til de andre. La oss se til at vi ikke blir blant gjetene, så Jesus må si om oss: Gå bort fra meg, I forbannede, for det I ikke har gjort imot én av disse minste, det har I heller ikke gjort imot meg. Matt. 25, 32 flg. Må Gud fylle oss med all lyst til det gode, og må vi få opplatte øyne så vi kan se nøden, for den er stor.