Bare en ny skapning

Bare en ny skapning.

Intet annet gjelder. Intet annet duger! Intet annet er det som det egentlig dreier seg om i den nye pakt! Å stelle med det gamle, forbedre det gamle, pynte på det gamle, å få det til å ta seg godt ut og til å lyde vakkert, det er foreldet. Det er avløst av nyskapning!

Seremonier har ingen betydning lenger. Det er en grov misforståelse nu å tillegge slike ting noen virkelig betydning. Apostlenes ord er meget klare og meget sterke: «bare en ny skapning.»

Disse herlige ord er i alminnelighet aldeles oversett eller voldsomt overfladisk anvendt.

Det nytter ikke med skolering og dressering av det gamle. Bare nyskapning duger! Og Gud skaper gjerne noe nytt, men bare på betingelse av at hjertet fullstendig oppgir og forkaster alt sitt eget, alt det gamle. At det forestår nyskapning, det tror nok alle troende på, men bare på evighetens terskel og på oppstandelsens morgen.

Den nyskapning som foregår i vårt indre nu i vårt kjøds dager, den er det sørgelig liten tro på. — Det ser man jo tydelig for sine øyne, og hører tydelig med sine ører.

Det er dessverre ikke så svært meget annet enn utslag av det gamle, syndige vesen å se og høre hvor man enn kommer i denne verden. Den eldgamle låten hører man så å si alle vegne.

For en uutsigelig velsignelse når denne låt forsvinner, når den avløses av den nye skapnings himmelsk herlige, edle handlinger og dens himmelsk velgjørende, rene, yndige ord og lyd!

Måtte det bli megen nyskapning i disse dager!