Velsigne - hva det egentlig er

Velsigne — hva det egentlig er.

Det er i ord og gjerning å gi klare og rike uttrykk for alt det gode man ønsker vedkommende og nedber over vedkommende, ens gode innstilling mot og ens tro og håp for, vedkommende. Det er meddelelse av godhet. Det er å salve og overgyde med olje, å gyde balsam i sårene. Det er å tjene og gjøre vel og å strø ut gode gaver. Det er å tilgi og glemme, og å gjengjelde ondt med godt, og å overse andres feil.

Ja, det er å tømme alabasterkrukker med kostbar, ekte salve over sine medmenneskers hode og føtter. Matt. 26, 7 og 8. Ja, å «ødsle» kostbare saker på dem.

Det er det motsatte av å spare og spinke og knusle. Det er å ofre hva som helst for å gi utvetydig uttrykk for at en vil sine medmennesker vel.

Det er å si «Gud velsigne deg», «Gud mektig velsigne deg nu og alltid, så det alltid rinner strømmer av levende vann fra ditt liv», «Gud gjøre deg til en stor velsignelse for mange folk», «Gud gi deg rike frukter av ditt liv» osv. og så å mene det av hele sitt brennende hjerte!

Det er som Daniel å utbryte, så snart man får øye på den som har vært ond mot seg: «Kongen leve evindelig!»

Velsignelsen over Ruben lød: «Måtte Ruben leve, og aldri dø!» 5. Mos. 33. Flere nådedager betyr jo flere muligheter både til å motta velsignelser og til å velsigne andre. Og mange flere nådedager, betyr mangfoldige nye anledninger til å velsigne. Derfor er utsagnet: Leve! rett forstått, en stor velsignelse.

Velsignede venner! La oss øse velsignelser ut! Det er ikke noe å spare på! Og våre medmennesker trenger det.