Å glede seg i lidelsen for Kristi skyld

Å glede seg i lidelsen for Kristi skyld.

Når man er glad, har det sin grunn i noe som en liker eller synes godt om. Men å lide er motbydelig for mennesket, og man gjør meget for å slippe lidelse.

Når man allikevel kan glede seg i lidelsen, så må det man lider for, være så meget større for en enn å slippe lidelsen. Paulus aktet alt for skarn, for å kunne vinne Kristus og få kjenne samfunnet med hans lidelser. Fil. 3, 8—10.

Eder ble det unt, for Kristi skyld, ikke bare å tro på ham, men og å lide for hans skyld. Fil. 1, 29.

Da Paulus og Silas var fengslet og satt med bena i stokken, holdt de ved midnattstid bønn og sang lovsanger til Gud. Ap. gj. 16, 24—34. De hadde det inderlig godt og frydet seg i Gud, tross sine lidelser. Det var altså ikke lidelsene som behersket Paulus og Silas, men gleden var sterkest, og gjorde dem sterke, og drev frem lovsangen. Hva var det som gjorde dem så glade? Jo, det var bevisstheten om at de hadde del i himlenes rike og var herrer over synden og ondskapen. Det ble også bevist da fangevokteren, etter et jordskjelv som åpnet dørene og alle fangene ble fri sine lenker, grep et sverd og ville drepe seg. Da ropte Paulus med høy røst: Gjør deg ikke noe ondt! Vi er her alle. Det var ingen tanke på hevn eller lyst til gjengjeldelse mot ham som hadde kastet dem i det innerste fangerum og satt dem i stokken. Men der var inderlig kjærlighet til ham og trang til å hjelpe og velsigne ham. Takk og lov og pris! Ære være Gud i det høye og fred på jorden! Fangevokteren ble da også frelst, han og hele hans hus.

Vi har vært slaver og treller av mangehånde begjæringer og lyster, vi levde i ondskap og avind, vi var forhatt og hatet hverandre. Tit. 3, 3. Det pinte og plaget oss, og pinen drev oss til Kristus; det hele var jo Guds godhets virkning. Han lovet oss frihet fra trelldommen, utløsning fra fengslet, og det trodde vi og gledet oss overmåte over. Ettersom tiden gikk, oppnådde vi det som var lovt, og gleden ble overmåte stor, som rimelig er, når en fangen og bunden slave blir satt i fullkommen frihet.

Når man opplever sådan lykke, så vil man gjerne gjøre andre lykkelige, og den nærværende trengsel og fristelse makter ikke å hindre oss, for gleden i Herren er vår styrke.

Det ligger en veldig velsignelse i å få nådens og rettferdighetsgavens overvettes rikdom, for ved denne skal vi leve og herske ved Jesus Kristus. Det er en lykke over all lykke å ha synd og Satan under fot. Ikke alle ser det slik, men det forandrer ikke lykken for den som har det slik. Om noen mener det er tvang og trelldom i hengivelsen til Gud, og tar avstand fra det, så er det egentlig troen de mangler. Og den som er vantro, er i mørke, og den som er i mørke, vet ikke hvor han går. Man klager, knurrer og klandrer, er sure og bitre, utilfredse og krevende. Men du som har det så, søk hjelp der du kan få den, nemlig hos dem som selv er hjulpet. De kan trøste og hjelpe og føre deg til Kristus, som er kommet for å frelse sitt folk fra deres synder, og gjøre dem lykkelige og glade i ham.