«Og lysere enn middagen blir da ditt liv.»

Når da? Se vers 13 og 15! Når betingelsen er oppfylt, strømmer velsignelsene ned! Og én av disse velsignelsene, en overvettes stor og herlig og omfangsrik velsignelse, er denne: «Hele livet ditt — i medgang og motgang — blir lysere enn middagen!» Ja, lysere enn middagen nede ved Ekvator, der hvor solen står aller høyest og lyser mest!

«Mørket blir for deg (ikke for menneskene i alminnelighet) som morgenen.» Andre kan ofte ha det mørkt, dessverre. Men ikke du! For deg er det alltid lyst!

Hvem «deg» og «du» er så det? Se igjen vers 13 og 15.

For en velsignelse!!! Det blir nettopp som det står i Esaias 60, 20: «Din sol skal ikke mere gå ned!» Tenk det! Aldri!

Solen ute i naturen går jo jevnlig ned, og den åndelige sol pleier også å gå ned for de fleste, ja aldeles å miste sitt skinn, for hvilken som helst påkjenning, ja selv for en dagligdags bagatell; men i en slik uhørt, sjelden grad velsigner Gud enkelte (hvis — ja da!), at deres sol aldri mere går ned! Nei, ikke under noen som helst omstendighet. Den evige sol er gått høyt og herlig opp, for så aldri mere å gå ned! Ære være Gud og Lammet!

«Din natt skal bli som middagen.» Esaias 58, 10.

I alminnelighet vantrives man også i naturlig mørke, under mørklegging f. eks. Men så festlig lyser den innvortes himmelske sol, at man trives ekstra godt også da. Ingen unntagelser i det hele tatt. Lovet være Gud! som så kraftig og virkningsfullt velsigner!!!

Kjære sjel, søk denne lyse, festlige velsignelse!