Min trosbekjennelse

«Min trosbekjennelse.»

I de rette troendes innvortes som utvortes viser seg, og er en ydmykhet uten forestillelse. Den troendes handling er rettferdig. Han har avsky for all synd, elsker alle dyder, jager etter hellighet og fred med alle, især dem som påkaller Gud av et rent hjerte, føler Guds Ånds minnelser og tukt.

Ved årvåkenhet og bønn og Jesu kjærlighet overvinne sine syndige tilbøyeligheter, fornekte seg selv, tjene sin himmelske far. For å gjøre hans vilje og leve etter hans bud er hans hjertes lyst.

Den sanne troende som er opplyst om Jesu lære, lukker intet ute av hva Jesus har lært og befalt. Langt mindre stoler man på troen, og akter Guds lov ringe. Man holder Herrens bud av kjærlighet, og ved det lyser for sine medmennesker med kristelige dyder.

Sitat fra side 96: Iblant ethvert parti som bekjenner Jesus Kristus som en frelser, ei alene fra syndens straff, men også fra syndens herredømme, der har Gud sine sanne israelitter.

(Side 91): Brødremenigheten syntes å være alvorlige. Disse ønsket jeg å forenes med og hadde oppbyggelse i deres sammenkomster. Men såsom de først støtte an mot meg fordi jeg talte om at lydighet mot Guds bud — et kristent liv . . . måtte absolutt følge troen på Jesus — at Faderen og den Hellige Ånd måtte ikke utelates av vår religions lærdommer — da de ikke bifalt dette — de sto imot det begrep jeg gjorde meg om Kristi lære — (kunne det ikke bli samfunn.)

Kjærlighet til Gud og nesten er den moralske lovs fylde, og hvor dette tilsidesettes, føler jeg ikke megen glede ved de høye påberopelser om blodbrudgom, og hvile i den korsfestedes åpne sår, om de enn med hine kvinner nokså meget gråter over ham.