Sannheten

Sannheten.

«Men når han, sannhetens Ånd, kommer, skal han veilede eder til hele sannheten.» Joh. 16, 13.

Hva Jesus mener med sannheten, ser vi av kap. 8, 30—36. Jesus hadde talt slik at mange var kommet til tro på ham. De erkjente sannheten om ham, at han var Guds sønn; men de ville ikke erkjenne sannheten om seg selv. Når Jesus ville det, ble de hans fiender.

«Og I skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre eder.» Der har Jesus også sagt at den som er syndens trell, han har ikke kjent sannheten. Det går ikke an å erkjenne sannheten uten å bli frigjort.

Mange kan erkjenne den sannhet at de ligger under for synd, men så har de så mange unnskyldninger, om ikke annet så unnskylder de seg med at de har dårlige nerver. Slike erkjenner ikke sannheten. Sannheten er nemlig at «du er uten unnskyldning, menneske, hvem du enn er.» Først ved den erkjennelse, kan du komme til å hate deg selv, og før kan ikke Jesus få frigjort deg. Alle som erkjenner sannheten, blir frigjort.

På Jesu tid ble det sagt: Er vi ikke Abrahams barn. Nu sier de: Er vi ikke døpt og åndsdøpt og under blodet, vi er frie. — Men Jesu svar står like fast i dag: «Sannelig, sannelig sier jeg eder: Hver den som gjør synd, er syndens trell.» Og hadde de åndsdøpte og alle som sier de er under blodet, ikke vært syndens treller, da hadde det vært samfunn og enhet mellom dem. Jesus måtte si i dag som fordum til de aller fleste: «I har djevelen til far, og I vil gjøre eders fars lyster.»

Det hjelper ikke om en har opplevd en dåp i den Hellige Ånd, når en ikke tåler Ånden som sannhetens Ånd. Da viker den snart ifra en. En vil ha Ånden til tegn og under og herlige følelser. Alle slike blir forført om de ikke også vil ha den som sannhetens Ånd.

Vi lever i tiden før Antikrists åpenbarelse, og nu er lovløshetens hemmelighet virksom som aldri før. Den lovløse skal åpenbares etter Satans kraftige virksomhet, med all løgnens makt og tegn og under, forat de skal gå fortapt som ikke tok imot kjærlighet til sannheten, så de kunne bli frelste. 2. Tess. 2, 9—12.

Det er en forferdelig forførelse massen av Guds folk er kommet inn i, når de tror de er Guds barn og frigjorte kristne når de lever i synd og skikker seg lik denne verden. Men de tåler ikke å høre sannheten, derfor skal de forføres, og det er ikke bare Satan som skal forføre dem, men Gud sender dem kraftig villfarelse så de tror løgnen, forat alle de skal bli dømt som ikke har trodd sannheten, men hatt velbehag i urettferdigheten. V. 11—12.

Om du leser bøker om de siste tider og om Antikrist og mener deg å forstå deg på det, så hjelper det ingen ting, dersom du ikke elsker sannheten om deg selv og erkjenner den. Derfor priser Paulus Gud for den lille flokk som var tatt ut til frelse ved tro på sannheten. V. 13. Og det er bare når vi er sannheten tro i kjærlighet, i alle måter, at vi kan vokse opp til han som er hodet. Ef. 4, 15.

Må Gud gi oss stor nåde til å kjenne sannheten og stor frimodighet til å stå i sannheten, så han kan bruke oss til sannhetsvekkelse over vårt land.