Mettet med nåde, og fylt med Herrens velsignelse

Mettet med nåde, og fylt med Herrens velsignelse.

Dette ble uttalt i den velsignelse som Moses lyste over Naftali. Vi må nødvendigvis erkjenne at dette var en herlig salve å få utgydt over sitt hode. Vi kan trygt si at alle velsignelsene som ble lyst over alle stammene i dette kapitel tilsammen blir lyst over oss alle i Kristus Jesus, bare med en så meget mere dyptgående og himmelsk betydning. Velsignede medbrødre — hvem kan så skikkelig fullt ut få sagt hvilken uendelig, rik og herlig, salvelsesfull og fremfor alt velgjørende velsignelse vi er kalt til å motta og utøve!

Paulus uttrykker det bl. a. slik: «Han som har velsignet oss med all åndelig velsignelse i himmelen i Kristus.» Ef. 1, 3.

Man kunne fristes til å tenke at han i sin begeistring har tatt for hårdt i, brukt for sterke uttrykk. Men fall ikke i den fristelsen, mine overmåte elskelige brødre. Det er nok riktige, besindige ord. Det er nok heller vår mottagelighet og tro som har vært for liten. Men nå retter vi ved Guds nåde på det; det er klart! Eller hvorfor ikke?

Selv i den gamle pakt ble velsignelsene lyst over dem med fulltonige ord, sanne ord selvfølgelig.

Dette er fullt ut vårt kall: I. Mettet med nåde. II. Fylt med Herrens velsignelse. «Dyppe i olje sin fot,» vers 24, passer også godt. Ære være Gud! Akkurat som Guds fotspor drypper av fedme, Salme 65, 12, så er det meningen at også våre fotspor skal dryppe av fedme, at all vår gjerning og tale er vel smurt og salvet med velluktende salver (vårt liv en vellukt for Herren), ingen friksjon, ingen knirking, men så — tvert imot — vårt liv og våre ord også smører og salver andres liv, så også deres liv og gjerning blir en velsignelse, en yndig duft både for Gud og mennesker!

De fleste mennesker har sett og smakt lite godt. De blir sjelden utsatt for noen som velsigner dem, enn si stadig velsigner dem! Å, hvor det trenges! Behovet er umåtelig stort! Det man er vant til, det som man er så vel forsynt av, det er krav, misnøye, klage, klander, bebreidelse, kritikk osv., osv.

Hent balsam, I mine velsignede brødre og søstre, og utgyd den alle vegne!

Velsign, velsign og atter velsign! Dertil er I satt! Forsøm det ikke! Det er eders himmelske kall! Ta vare på eders gjerning!

Løsenet er: Velsignes mektig, for mektig å velsigne!