Gud er nidkjær

Gud er nidkjær.

«Med nidkjærhet attrår han den ånd han lot bo i oss, men dess større er den nåde han gir.»

Vår menneskeånd har vi fått ifra Gud. Når Gud vil tale til oss, gjør han det gjennom vår ånd, men Satan appellerer til synden i kjødet — våre lyster. Lever vi etter lystene, blir vår ånd gjennomtrengt av synden. Synden gjør skilsmisse mellom Gud og oss. Vi dør i synder og overtredelser. Ef. 2, 1—3. Gud kan ikke få oss i tale, vår ånd er død for Guds virkninger. Men Gud attrår var ånd med nidkjærhet. Derfor griper han inn i våre liv for å vekke oss. For de flestes vedkommende skal det svære ting til før de kan våkne til erkjennelse.

Men også etter at menneskene har vendt seg til Gud, er deres ånd bundet i det jordiske og i kjødelig slekt og venn. De er utro, og har vennskap med verden. Gud er nidkjær for å løse slike. Han kan la en mann miste alt det han eier, for å løse ham ut og vise ham forkrenkeligheten. Han kan la en mann bli krøpling midt i sine unge år, for å løse ham ut fra hans æresyke og stolthet, og ellers på utallige måter i smått og stort kommer Guds årvåkenhet og nidkjærhet tilsyne. «Men dess større er den nåde han gir.» Gud hjelper tilsvarende.

Djevelen møter like trofast opp for å forklare sjelen at det er ingen kjærlig Gud som kan behandle ham slik. Hans gjerning er å få mennesket til å si Gud farvel. Job. 1, 11. Men forstår du Guds nidkjærhet for å løse og rense din ånd ut fra synden i kjødet, da forstår du også hans omsorg og kjærlighet, og du gjør som skrevet står:

«Vær derfor Gud undergitt! Men stå djevelen imot, og han skal fly fra eder.»