Vår utvelgelse til tjeneste for Gud

Vår utvelgelse i tjeneste for Gud.

Likesom han utvalgte oss i ham før verdens grunnvoll ble lagt, forat vi skulle være hellige og ulastelige for hans åsyn. Ef. 1, 4.

Det er trøstefullt å vite at Gud så oss og utvalgte oss før verdens grunnvoll ble lagt. Gud så at det var brukelig materiale til den store bygning som han skulle bygge i sin tid, og at han kunne få en tjener ut av materialet. Så var altså vårt liv fra Guds side beseglet og bestemt før vi ble født. Ja, dette er underfullt, og vi får nok høre mere om det siden.

For dem som han forut kjente, dem har han også forut bestemt til å bli likedannet med hans Sønns billede, forat han skulle være den førstefødte blant mange brødre. Rom. 8, 29. Fra fordums tid har han også kjent oss, og han har bestemt seg for å danne oss lik Jesus. Dette forklarer den kjenselen vi hadde før vi ble omvendt. Gud la i oss en dragelse til ham, som vi ikke engang skjønte før vi omvendte oss, men da forsto vi at hos Gud hadde vi alt og i verden intet.

Vi må få se og kjenne Guds tanker og vilje med oss, at det ikke bare går ut på å tilgi oss all synd, men at vi skal bære frukt for ham, frukt som varer, og at vi kan bli medarbeidere til livets nåde.

Men idet I er blitt frigjort fra synden, er I trådt i rettferdighetens tjeneste. Rom. 6, 18. Det er tjenere for Gud vi skal være, og det har han utvalgt og bestemt oss til fra fordum. Han holder nu på å danne oss til det og vil gjøre oss fullkomne til tjenestegjerningen, til Kristi legemes oppbyggelse.

Før jeg dannet deg i mors liv, kjente jeg deg, og før du kom ut av mors skjød, helliget jeg deg; jeg satte deg til en profet for folkene. Jer. 1, 5. Her tales om det samme igjen at Herren har uttatt oss blant verdens tusener før vi ble født, for å danne oss til sine brukelige tjenere.

Men jeg sa: Akk, Herre, Herre! Se jeg forstår ikke å tale; for jeg er ung. V. 6. Alltid har man undskyldningen klar fordi man ser på seg selv, og regner med det en selv kan, istedenfor å gå i tro og tillit til Gud. Vi må tro det ordet sier, og ikke bli ved i vår sendrektighet, for ordet lover oss kolossale store og underfulle ting.

Da sa Herren til meg: Si ikke jeg er ung! Men til alle dem jeg sender deg til, skal du gå, og alt det jeg byder deg, skal du tale. V. 7. Enhver har fått en nådegave til å tjene de andre med; som gode husholdere over Guds mangehånde nåde. 1. Pet. 4, 10. Vi må forstå at vi har fått en tjeneste av Gud og skal være hans tjenere her. Og det er en frukt av at vi er utvalgt, og om du unndrar deg, så har Herren ikke behag i deg. Vi går altså i tro og tar en tjeners skikkelse på, både søstre og brødre, og lar Guds Ånd, hans kraft og visdom få råde. Ved tålmodig og iherdig øvelse blir man lik sin mester, og det er hva han har lovet og forut bestemt for oss.