Vraket sølv

Vraket sølv.

«Blåsebelgen er oppbrent av ilden, blyet er fortært; forgjeves har de smeltet og smeltet, og de onde er ikke skilt ut. Vraket sølv kalles de; for Herren har vraket dem.» Jer. 6, 28—30.

Vi skal ikke undres over den ild som kommer over oss til prøvelse. Vi får alle vår smeltedigel. Er vi der gjenstridige så slagget ikke blir utskilt, blir vi vraket sølv. Vi har en nådetid hvor vi har anledning til å rense oss i lydighet mot sannheten. Israel benyttet ikke den. De ble vraket sølv og måtte dø i ørkenen.

Slik kan vi også si at menigheten og dens sammenkomster er en smeltedigel. Har ikke de som Gud har satt der som sine tjenere, kraft i sin forkynnelse til å utskille de onde og det onde, så kan menigheten bli som vraket sølv. De lærer og lærer og kommer aldri til sannhets erkjennelse. 2. Tim. 3, 7—8.

«Menneskesønn! Israels hus er blitt meg til slagg; de er alle sammen som kobber og tinn og jern og bly i en ovn; sølvslagg er de blitt.» «Likesom en samler sølv og kobber og jern og bly og tinn i en ovn og blåser ild på det for å smelte det, således vil jeg samle eder i min vrede og min harme og legge eder i ovnen og smelte eder. Ja, jeg vil samle eder og blåse på eder med min vredes ild, og I skal smeltes i den.» Esek. 22, 18—22.

De fem dårlige jomfruer var blitt til slagg — vraket sølv. De måtte bli igjen etterat de kloke, som hadde renset seg, gikk inn i bryllupssalen. Da blir de dårlige, billedlig talt, samlet i en ovn med de ugudelige, og Gud blåser på dem med sin vredes ild.

«For dette vet og skjønner I at ingen horkarl eller uren eller havesyk, som er en avgudsdyrker, har arv i Kristi og Guds rike. La ingen dåre eder med tomme ord! for på grunn av disse ting kommer Guds vrede over vantroens barn.» Ef. 5, 5—6.

Mange blir i dag dåret med tomme ord. De sier at Golgataverket holder, og dermed mener de at Jesu blod skal dekke deres synd. De har ikke tro på seier, eller at det går an å få smeltet ut slagget, så det kan bli renset sølv, og at smeden kan få et ærens kar av det.

Ofte kan man også høre det blir sagt: Det er ikke i livet det er forskjell på oss og de vantro; men det er fordi de ikke tror på Jesus og Golgataverket at de blir fordømt. — Vi trenger i sannhet Paulus’ formaning: «La ingen dåre eder med tomme ord! for på grunn av disse ting kommer Guds vrede over vantroens barn; ha derfor ikke noe med dem å gjøre.» Ingen må innbille seg at det skal gå dem noe bedre enn de vantroe om de blir ved i det samme liv. Nei, Gud skal samle dem i samme ovn og blåse sin vredes ild på dem.

Jag etter helliggjørelse; for uten helliggjørelse skal ingen se Gud. Hebr. 12, 14.