Du må kle deg til bryllupsdagen

Du må kle deg til bryllupsdagen.

«Og det er henne gitt å kle seg i rent og skinnende fint lin. For det fine lin er de helliges rettferdige gjerninger.» Åp. 19, 8.

En skulle tro at dette verset motsa seg selv. Det var henne gitt, og samtidig var det hennes gjerninger.

Vi er frelst, ikke av gjerninger, forat ingen skal rose seg. «For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige, at vi skulle vandre i dem.» Ef. 2, 8—10.

Her ser vi at gjerningene er lagt ferdige; men vi er ikke skikket til å gjøre dem. Han frelser oss uten gjerninger. Det er en gave, og så begynner han å danne oss til de gjerninger han forut har lagt ferdige til oss. Vi er jo hans verk.

Altså er frelsen en gave og utdannelsen en gave, og gjerningene som han har lagt ferdige, er en gave. Dette blir gitt oss alt sammen. Men han gjør ikke gjerningene for oss. Nei, de er blitt gitt oss å gjøre. Det sto jo: Det er henne gitt å kle seg. Hun må altså kle på seg selv. Og det rene, skinnende lin hun kledde seg i, det var hennes gjerninger. Altså er de gjerninger som Gud forut har lagt ferdige, rent skinnende lin, som han gir Jesu brud. Når hun da gjør de gjerninger, kler hun seg. Det er henne gitt å gjøre det.

«Meg, den aller ringeste av alle hellige, ble den nåde gitt å forkynne hedningene evangeliet om Kristi uransakelige rikdom.» Ef. 3, 8.

Den gjerning kostet Paulus hudstrykning, fengsel, sult og frost; men det var skinnende fint lin som var gitt ham å kle seg i, og han var av hjertet takknemlig fordi det var ham gitt. Demas så det ikke slik. Det var jo også ham gitt å være med Paulus i den gjerning, men han forlot gjerningen og fikk den nærværende verden kjær.

Det fine lin behager ikke kjød og blod, og de som vil kle seg i det, må ta sitt kors opp og fornekte seg selv. Derfor er det mange som lik Demas forakter det fine lin Gud gir dem å kle seg i.

«Ikle eder da, som Guds utvalgte, hellige og elskede, inderlig barmhjertighet, godhet, ydmykhet, saktmodighet, langmodighet, så I tåler hverandre og tilgir hverandre.» Kol. 3, 12—13.

Det forfengelige menneske ser gjerne etter noe som syns for menneskene og gjelder for å være stort. Men alt det en gjør, er skinnende fint lin når det gjøres i Jesu navn. «Så I tåler hverandre og tilgir hverandre.» Her er det rikelig anledning å ikle seg dette lin. En svarer og hjelper og lyder i inderlig barmhjertighet, godhet, ydmykhet, saktmodighet, osv. Gjøres din daglige gjerning i disse dyder, da er det det skinnende fine lin som er gitt deg å kle deg i. Og er du tro i det som er lite (de jordiske gjerninger), så skal du også bli betrodd det som mere er, nemlig åndelig tjeneste.

De gjerninger Gud har gitt oss å gjøre, må vi ikke forakte og så uttenke oss andre. Da blir det ikke noe lin til bryllupsdagen. Vi må prise Gud for det han gir oss å gjøre, timelig eller åndelig, hva besvær eller ubehag det enn må gi for kjødet. La oss gjøre det i Kristi dyder, idet vi priser Gud. Kol. 3, 17. Da kler vi oss i skinnende fint lin til bryllupsdagen, og det skal lyde om oss: «La oss glede og fryde oss og gi ham æren! for Lammets bryllup er kommet, og hans brud har gjort seg rede.» Åp. 19, 6—7.