Våkn opp for ditt kall!

Våkn opp for ditt kall!

«Før jeg dannet deg i mors liv, kjente jeg deg, og før du kom ut av mors skjød, helliget jeg deg; jeg satte deg til en profet for folkene.» Jer. 1, 5.

Herrens øyne var rettet på Jeremias fra mors liv av. Han var helliget, tatt tilside for Guds spesielle bearbeidelse, og målet var å få en profet av ham. Alt hva Jeremias opplevde og gikk igjennom i barneårene og oppover, var nøye lagt til rette av Gud for å danne ham. Jeremias måtte også hele tiden ha vært meget ydmyk og hørsom, for Herren kunne sette ham til gjerningen allerede i hans tidlige ungdom.

Det er stort å være helliget fra barnsben av. En er da inngjerdet midt i denne onde verden ved at en har fått noe i seg som holder en tilbake, mens andre kan tillate seg både dette og hint av det onde. En blir kanskje også omhegnet av gudfryktige foreldres bønner og formaninger. — Men det kan gå lang tid av ens liv før en virkelig skjønner Guds godhet og omsorg, så en av hele sitt hjerte blir innstillet på hørsomhet og lydighet.

Samuel hadde tidlig et øre og hjerte for Guds røst og sa: Herre tal, din tjener hører. — Han lot seg danne og bruke i tidlig alder.

De fleste festner til i en stiv og stri egenvilje, og har sine egne interesser, tanker og meninger. — Slike må Herren i sin kjærlighet ofte ta hårdt i. Han fører mennesket helt ned til dødens porter for å fjerne hovmodet fra mannen, står det. Gjennom trengsler og motganger søker han å vekke deres øre og bøye deres hjerte. Ved gjenstridighet påfører man seg derved mangfoldige og unødige trengsler og lidelser. — Mange bøyer seg aldri, andre ydmyker seg først på dødsleiet, men den kostbare livsgjerning de skulle ha opptatt, er evig forspilt.

Herren må føre et menneske ned til å bli ydmykt av hjerte, før han kan åpne dets øre og bruke det i sin tjeneste. Men det er bare de få som kommer i den tilstand så tidlig at de kan gå inn i den livsgjerning de egentlig er bestemt til. De fleste er for sterke i seg selv og for jordisk interesserte midt idet de vil tjene Gud. De ydmyker seg bare delvis, og det blir aldri noe greie på deres tjeneste.

Herren hadde en Peter å sende til Cesarea. «Han skal tale ord til deg som du skal bli frelst ved, du og hele ditt hus.» Ap. gj. 11, 14. Det er slike ydmyke og tro tjenere Herren trenger i dag, slike som har ord som menneskene kan bli frelst ved, og som for alltid er trett av og ferdig med sine egne tomme ord uten livskraft og spireevne til det gode, tjenere som står rede til enhver tid til å utføre Herrens befalinger.

Hadde det bare stått til Herren, så hadde han fått sin fullkomne vei og vilje med oss alle i en fart, men han stiller oss på valg og appellerer til vår frie vilje. Valget er bl. a. mellom en kortvarig eller en evig lidelse, kortvarig eller evig vanære, kortvarig eller evig fornedrelse osv.

Jeg vil rette en kraftig formaning til enhver ungdom som kjenner Guds dragelse på sitt hjerte: Bryt deg aldri vei utenom samvittighetens gjerde som du kjenner deg omgitt av. Det kan bli en meget hard vei tilbake igjen og store tap for evigheten. Gå inn i Kristi lidelser og vanære hurtigst mulig, for Herren har en rik og stor livsgjerning som venter på deg. I det ringe og lave ligger gjerningene beredt, og du må ha Guds lys for å se dem. Men når du tar dem opp og utfører dem, så forvandles de til kostelige juveler som kommer deg tilgode i oppstandelsen. Vokt deg, så ikke jordiske interesser griper ditt hjerte fremfor det himmelske kall.