Full og sann trøst

Full og sann trøst.

Esaias 40, 1. Trøst, trøst mitt folk.

Den som sørger, trenger trøst. Det som da kan trøste, er det som borttar sorgen. Når en mann er syk f. eks., så er det trøst for ham at han får en medisin som borttar sykdommen. Det er ikke noen trøst med en medisin som ikke virker helbredende.

Slik er det også med synden. Hva var det som skapte sorg og nød for Israel? Jo, det var at de syndet mot Gud. De holdt ikke budet, og så ble det fall.

Når Gud så lovte trøst for sitt folk, så var det en virkelig trøst. Gud er ikke den som gjør noe halvt. Han lovte full frelse, full oppreisning. Jesus kom virkelig for å frelse sitt folk fra deres synder. Matt. 1, 21.

Godt er det å kjenne at Gud har gitt en troen på dette verk. Det er ikke nok bare å ha fått sorgen over synden. Nei, det er seier alene som gir fred. Vi har i vårt liv to autoriteter, samvittigheten og Ånden. Når vi begår overtredelser, så smerter det i samvittigheten; men når vi lyder Ånden, som Gud har gitt i våre hjerter, så fries vi fra sorgen og smerten. Hele vårt gamle liv og menneske er tatt med i Kristi død, Rom. 6, 6, så vi i full frihet kan tjene i Åndens nye vesen, løst fra loven. Rom. 1, 6.

Lovet være Gud for hans fulle utfrielse og trøst. Det er virkelig full frihet å oppnå for alle som ikke gir opp, men strider til troen og lyset frigjør fra syndens og vantroens makt.

Dette er den eneste trøst som gir fred og salighet i hjertets grunn.