En bedre og blivende eiendom

En bedre og blivende eiendom!

«For også fangene hadde I medynk med, og fant eder med glede i at deres gods blev røvet, da I visste at I selv hadde en bedre og blivende eiendom. Kast derfor ikke bort eders frimodighet, som har stor lønn.» Hebr. 10, 34—35.

Det å være løst ifra alt det jordiske er noe veldig stort. Alt det skapte, det synlige og forgjengelige betyr da ingen ting for oss. Vi dyrker skaperen, den evige Gud, og ikke de ting som han har skapt. Vårt hjerte og sinn er løst ifra det, og istedenfor å ligge under for begjær og lyst etter det jordiske, så har vi en hellig tilbedelse av Faderen og Sønnen, som vi snart skal få være evig sammen med. Slik kjenner vi at vi må ha det, om vi skal bli med Jesus når han kommer. Vi gleder oss over at Gud gir oss det vi trenger til livets opphold nu, men denne glede er en ren takknemlighetsglede over Guds godhet og omsorg for oss. Hvis jeg gleder meg i de jordiske ting Gud gir meg og gjerne begjærer mere enn det han vil jeg skal ha, da brytes den levende forbindelse med skaperen. Tilbedelsen av ham blir borte fra mitt hjerte, sinnet blir fast bundet til det synlige, istedenfor det skulle være fast forbundet i Gud, den usynlige!

Vi ser at disse troende det her står om i Hebreerbrevet, var løst fra sitt gods i den grad at de fant seg med glede i at det ble røvet, men så visste de også at de hadde en bedre og blivende eiendom! Så blir de formant til ikke å kaste bort sin frimodighet, som har stor lønn. Vi forstår her at frimodigheten hadde sin grunn i et helhjertet liv, som hver og en av dem hadde. De hadde ofret alt!

Vi kan også kjenne at hvis vi skal ha frimodighet til å vidne for menneskene om et liv i seier og glede i Herren, da må ikke noen ting av alt det jordiske ha makten over oss. Enhver får nok også ved forskjellige anledninger se at det ikke betyr noe for oss. Vårt lys skinner for menneskene, slik som Jesus har sagt. Det er veldig hvor Satan arbeider i denne siste tid for å få Guds barn opptatt med det jordiske, derfor må vi stå ham imot på det kraftigste, så vi ikke blir oppslukt av ham!

Ja, hvor vi trenger å legge oss alvorlig på hjerte det som Jesus sier i Luk. 17, 26—32: «Og likesom det gikk i Noahs dager, så skal det også gå i Menneskesønnens dager: de åt og drakk, de tok til ekte og ble gitt til ekte, like til den dag da Noah gikk inn i arken, så kom vannflommen og tok dem alle sammen. På samme vis — likesom det gikk i Lots dager: de åt og drakk, de kjøpte og solgte, de plantet og bygget; men den dag da Lot gikk ut av Sodoma, da lot Gud ild og svovel regne fra himmelen og ødela dem alle sammen — således skal det også gå på den dag da Menneskesønnen åpenbares. På den dag må den som er på taket og har sine ting i huset, ikke stige ned for å hente dem, og heller ikke den som er ute på marken, vende tilbake til sitt hjem. Kom Lots hustru i hu!»

Vi ser at vannflommen kom brått over menneskene fordi de ikke hørte og gav akt på det som rettferdighetens forkynner, Noah, talte til dem. Likeså forstår vi at Kristi komme, og dermed også den store trengsel, kommer brått over alle som ikke vil høre på Åndens tale, den som er læreren til rettferdighet, den Ånd som bor i rettferdighetens forkynnere i den levende Guds menighet i dag, og som taler igjennom dem! Og likesom det kom ild og svovel over menneskene i Sodoma og Gomorra, således vil nok alle halvhjertede kristne komme inn i den store trengsels plager når bruden er rykket opp.

Vi som har hørt sannheten og har sannhetens Ånd, vi hører alle røsten i vårt indre: fly bort fra det jordiske, la ikke sinn og tanker dvele ved det, for det er døden. La de helliges samfunn være det største for deg. Lev et liv om dagene med det usynlige for øye, sa blir du forvandlet dag for dag. Kom i denne tilstand og ånd til møtene sammen med de hellige, da har du mat å gi dine medsøsken. Lovpris Gud i menigheten med hjerte og sinn løst fra alt som er på jorden. Dette virker himmelsk glede og begeistring hos andre som lengter etter forløsning! Ære være Gud!