Med åsynet vendt mot Jerusalem

Med åsynet vendt mot Jerusalem.

Og de tok ikke imot Jesus, fordi hans åsyn var vendt mot Jerusalem. Luk. 9, 53.

Jerusalem er Guds utvalgte by, og hans utvalgte folks samlingssted. Da Jesus var på vei dit for å avslutte sin frelsergjerning, dro han gjennom Samaria; men hans åsyn var vendt mot Jerusalem, og derfor ville de ikke ta imot ham. De kjente at han hadde en annen ånd, og at han var opphøyet fremfor dem, og avind tvang dem til å ha imot ham.

Å ha åsynet vendt mot Jerusalem er ensbetydende med å være vendt mot Gud og hans vilje i sitt hjerte.

Se på Sion, våre høytidsstevners by! Dine øyne skal se Jerusalem som en trygg bolig, som et telt som ikke flyttes, hvis peler aldri rykkes opp, og hvis snorer aldri brister. Es. 33, 20.

Våre føtter står i dine porter, Jerusalem! Jerusalem, du velbygde, lik en by som er tett sammenføyet, hvor stammene drar opp, Herrens stammer, etter en lov for Israel, for å prise Herrens navn! Sal. 122, 2—4.

Først får du se Jerusalem som en ønskelig og elskelig trygg bolig, og om du da fortsetter, så kan du vidne: Mine føtter står i dine porter, Jerusalem, du velbygde.

Vi går fra lys til lys og fra kraft til kraft. Når vi har fått vårt blikk rettet mot Sion og blir fast i det, så intet på jord makter å dra oss bort derfra, da har vi fått overtaket med verden, djevelen og vårt eget kjød.

Det står om Eva: Og kvinnen så at treet var godt å ete av, og at det var en lyst for øynene, og at det var et prektig tre, siden en kunne få forstand av det, og hun tok av frukten og åt; og hun ga sin mann med seg, og han åt.

Se på Sion! Ikke på det som er forbudt! Vend ditt blikk mot Jerusalem, våre høytidsstevners by! Ser du på det forbudte, så faller du. Holder du deg nær det forbudte, så er du nær ditt fall. Nei, langt bort fra det som er forbudt, ikke gi det næring ved et blikk eller en tanke!

Lots hustru var bundet, derfor så hun seg tilbake. Men hadde hun fortsatt sin vandring sammen med de andre og lidd i stillhet over at hun måtte forlate hjemmet, så var hun blitt løst fra de bånd som bandt henne til hjemmet.

Det Jerusalem som er her nede, som blir prist på alle måter i Skriften, er et bilde på det Jerusalem som er der oppe.

Og jeg så den hellige stad, det nye Jerusalem, stige ned av himmelen fra Gud, gjort istand som en brud som er prydet for sin brudgom. Åp. 21, 2. Det er det nye Sion. Hebr. 12, 22.

Vi er kommet til Sions berg og må ha vårt blikk vendt mot det. Se på Sion, våre høytidsstevners by! Vår evige glede!

Lykksalig er alle de som oppnår det!