En av disse små som tror på meg

En av disse små som tror på meg.

Det er helt overveldende hvor lett et lite barn har for å tro på Gud og åpne sitt hjerte for Jesus. I Matt. 18 står skrevet om dette. Forhold derfor ikke barna å være med i bønn før de slippes ut til lek om morgenen.

Ta tid til dette, det viktigste morgenstell, så de er væpnet i sitt sinn med renhet og samfunn. Del et lettfattelig ord med dem, f. eks. Åp. 3, 4, og bøy kne med dem i troende bønn om at både de og jeg må få bevare våre leper fra å synde i dag, så vi må få vandre med Jesus i hvite klær.

Dette er viktigere enn morgenvasken, og maten som de nødig tar, og som det faktisk ikke er noe behov for før lenger ut på formiddagen. Men å ha født barnets tanker inn i evighetslivet er umistelig. Årene før barnet begynner på skolen er grunnleggende for karakterdannelsen, da eier hjemmet dem alene. Det er de gylne år i oppdragelsen.

Daniel hadde sine vinduer åpne mot Jerusalem og bøyde sine knær tre ganger om dagen i bønn og lovprisning for sin Guds åsyn. Dan. 6, 2. Gjør likedan sammen med barna, og han skal velsigne dem som frykter ham, de små med de store. Salme 115, 13.

Lov vår Gud . . . I som frykter ham, både små og store. Åp. 19, 5. De skal alle kjenne meg, både små og store, sier Herren. Jer. 31, 34.

Ta gjerne barnets faste forbønn for deg om et ydmykt hjerte, så kan vi med frimodighet se hen til dagen, da små og store står for Gud, og bøkene blir åpnet. Åp. 20, 12.