2. Tim. 3, 7.
«Og alltid lærer og aldri kan komme til sannhets erkjennelse.»
Det gjelder å komme til sannhets erkjennelse om seg selv, om sin virkelige stilling.
«Gi akt på deg selv og på læren, hold ved med det! for når du det gjør, da skal du frelse både deg selv og dem som hører deg.» 1. Tim. 4, 16.
«Den som akter på ordet, skal finne lykke, og den som setter sin lit til Herren, er salig.» Ordspr. 16, 20. Det er jo lite hjelp i om jeg er full av kunnskap, men ikke kommer til sannhets erkjennelse om meg selv. En kan være læremester for andre, men ikke for seg selv. Rom. 2, 21. Om en lærer og lærer, preker og preker, mens livet ikke er i rett skikk, da er det ingen kraft i forkynnelsen.
Det står om Jesus: «For han lærte dem som en som hadde myndighet, og ikke som deres skriftlærde.» Jesus levde ordet, han var ordet, derfor lærte han med myndighet. Jesus sier: «Det er Ånden som gjør levende, kjødet gagner intet; de ord som jeg har talt til eder, er ånd og er liv.» Joh. 6, 63. Jesus talte i Guds Ånd; det ord han talte, var levende, det var liv hos ham. Når ordet blir levende for oss, og vi lever ordet, da kan også vi tale ut fra vårt liv, det som er blitt liv i oss. Da er det kraft i det. Ellers blir det tørr kunnskap. På arbeidsplassen må jeg leve ordet, i hjemmet og ellers hvor vi vanker likeså.
Mannen og hustruen må leve ordet i hjemmet. Praktiserer de virkelig ordet, kommer gleden, saligheten og freden.
Det står om Jesus: «Du elsket rettferd og hatet urett; derfor har, Gud, din Gud salvet deg med gledens olje fremfor dine medbrødre.» Hebr. 1, 9. Jesus ofret seg helt og uten forbehold, elsket rettferd og hatet urett.
Når f. eks. hustruen og mannen ofrer seg for hverandre, hjelper, tjener og gir sitt liv for hverandre, da kommer salvelsen, gledens olje. Det blir aldri noen velsignelse utav krav til hverandre, for kravets ånd er ikke Kristi ånd. Nei, kravene må en sette til seg selv, da blir det harmoni i ekteskapet og ellers i livet. På noen annen måte blir det ikke.
Jesus sier: «Vil noen gjøre hans vilje han skal kjenne om læren er av Gud, eller om jeg taler av meg selv.» Joh. 7, 17. Når vi begynner, og fortsetter, å gjøre Guds vilje, praktisere og leve ordet, da får vi kjenne og smake at Guds ord er sannhet, at det holder.
Men sålenge en bare går omkring med hodet fullt av kunnskap, uten liv, er det en lydende malm og en klingende bjelle. Vi hører lyden, men den er hul og tom. Guds rike består ikke i ord, men i kraft. Det står om fariseerne at de brukte mange ord.
La oss alle komme til sannhets erkjennelse om oss selv. Hvis vi dør, bærer vi megen frukt. Joh. 12, 24. Må ingen bedra seg selv, men følge i Jesu fotspor, elske rett og hate urett, så får vi del i gledens olje.