Korsets vei - troens vei

Korsets vei — Troens vei.

Jeg vil av hele mitt hjerte prise Gud for sannhets vei, for denne herlige, salige korsets vei som er selvfornektelsens vei. Ved å gå på denne blir vi kvitt alt dette menneskelige, selvopptatte, selvforgudede vesen som vil gjøre seg gjeldende i alt hva vi foretar oss. Det er dette som Jesus i få ord kaller for vårt liv, og som vi må miste, for å finne livet i ham.

Livet i Kristus består i seier over alt det menneskelige — alle våre lyster etter kjødet. «For dersom I lever etter kjødet, da skal I dø; men dersom I døder legemets gjerninger ved Ånden, da skal I leve.» Rom. 8, 13. «For alt det som er født av Gud, seirer over verden; og dette er den seier som har seiret over verden: Vår tro.» 1. Joh. 5, 4. Det står om Jesus at han var troens opphavsmann og fullender. Han seiret, og vi skal seire. Intet skal kunne stå seg mot oss. Ingen fristelse som kommer på, skal kunne overvinne oss. All motstand i vårt kjød skal overvinnes ved denne tro.

Det er også denne tro Judas formaner de hellige til å stride for. Alt som er verdifullt, er det kamp om. Når vi blir formanet til å stride for Jesu Kristi tro, så må vi etterkomme denne oppfordring med hjertelig glede. Vi som ved Guds nåde har fått denne tro, vi vet hva den er verd, da vi også vet hva det vil si å ligge under for synd. Vi vet av erfaring at når lysten har unnfanget, så føder den synd, og når synden er fullmoden, så føder den død, en død i synder og overtredelser. Ja, vi må prise Gud for frelsen når vi ser hva menneskene er bundet av. De fleste er misunnelige, trettekjære, avindsyke, storaktige, æresyke. De lever i et forferdelig mas for å kle seg fint og moderne. De har buken til Gud og ligger under for tobakk og brennevin. Det er utroskap og skilsmisser, sorg og elendighet og slaveri på alle områder. Skal vi da ikke si at Jesu tro er kosteligere enn det forgjengelige gull? 1. Pet. 1, 7. Ja, den som har prøvd det, vet det, sier ordspråket. Takk og lov.

Jeg ser denne tro så kostelig som aldri før, og den vil jeg stride for. Det er ingen ting Satan så gjerne vil, som å frata oss denne tro. Oppnår han det, er alt tapt for oss. Vi kan f. eks. snakke med forskjellige troende, eller jeg får si religiøse, og det kan gå ganske bra en stund, men kommer vi til å tale om det som for oss er selve livet med Gud, et liv i seier, da steiler de straks, og de kommer med sine kjente fraser om at vi kan da ikke bli fullkomne mens vi er her, vi kan da ikke bli syndefri, vi skal da ikke hjelpe Gud med frelsen osv. Vantroen stikker her sin hestehov frem enda Jesus sier at alt er mulig for den som tror. Denne tro er det Jesus undres på om han finner, når han kommer tilbake til jorden.

La oss formane hverandre, og det så meget mere som vi ser Kristi gjenkomst nærmer seg. La oss ikke være for meget opptatt med jordiske ting. Når vi har føde og klær, skal vi dermed la oss nøye. La oss søke først Guds rike og hans rettferdighet, fullt forvisset om at alt det andre får vi attpå. Jesus har lovet det, og ingen som har satt sin lit til ham, har noensinne kommet på skam. La det være så vanskelig det være vil, det må til alt sammen om vi skal bli skikkelig frelst. Jeg kjenner det slik at det heretter blir min mat. Tiden er kort, og i ilden må vi for å bli ferdig. — La oss stride for denne tro av all den makt og kraft Gud vil gi.