Guds menighet

Guds menighet.

I Guds menighet må de krefter som Gud har bestemt for den, få råde. Som det står i Ef. 4, 11: «Og det er han som gav oss noen til apostler, noen til profeter, noen til evangelister, noen til hyrder og lærere.» Når det er menighetssamling, så må den være preget av alle disse tjeneres kunnskap og makt.

For å nå dette mål må alle i menigheten være med. Den som leder møtet, må ha for øye at møtet er for å hjelpe alle som er tilstede, for å få den enkelte til å vokse frem til den plass i legemet som han er bestemt til av Gud. Søstrene kan oppmuntre sine menn til å bli menighetstjenere. Brødrene må leve så helhjertet for Gud at de er brukbare når Gud tar og «setter noen i menigheten» til sine tjenere.

Etterhvert som den fullkomne tjeneste kommer frem i menigheten, er det at fårene og lammene trives og gleder seg og får næring. Det at brødre vokser frem i menigheten til ordets tjenere, gir den nødvendige luftning i møtet og en allsidig åndelig kost. Da blir det slutt med at møtet står og faller med én bror, så når ikke han er tilstede, går det ikke. Her må det skapes en hellig trang i den enkelte etter å bli en broder som er til nytte i ånd og sannhet, til å bli en skriftlærd som er opplært for himlenes rike, for å frembære både nytt og gammelt. Det er lett å forsynde seg her, så en slukker Ånden i stedet for å oppgløde den. Det er ikke nok å ha lyst til å tale, men en må være drevet av Ånden. Det er åndsfortærende når brødre står frem og holder lange taler fordi de synes de må fylle ut tiden i møtet. Slikt må ikke forekomme i Guds menighet. Der må alt som bæres frem, være friskt og salvet, da blir det til velsignelse. En Guds tjener må være inspirert og tale med glød og begeistring enten han har en eller mange tilhørere, så når han bærer frem gammelt, at det ikke blir trettende, men til velsignelse.

Det er godt å være en søskenflokk som samles på bibelsk grunn. Det skal ikke så meget til for å få den ytre ramme i orden, men enhver må se til at det er Ånden som får lede og drive innenfor rammen.

En Guds menighet er alt for høyhellig og stor til å tjene i med uomskåret hjerte og øre. Vi må ha en hellig frykt og ærbødighet for Gud og dem som skal tjenes.