Guds bygning

Guds bygning.

«For vi er Guds medarbeidere; I er Guds akerland, Guds bygning.» 1. Kor. 3, 9.

«Vet I ikke at I er Guds tempel, og at Guds Ånd bor i eder?» V. 16.

Skal en bli en sten i denne bygning, må en tilhugges av Guds ord. Jer. 23, 29. Ved livets ord får vi det samfunn med hverandre og med Jesus, som gjør oss til Guds bygning. 1. Joh. 1, 1—3.

«Kom til ham, den levende sten, som vel ble forkastet av mennesker, men er utvalgt og kostelig for Gud, og bli også I oppbygget som levende stener til et åndelig hus.» 1. Pet. 2, 4—5.

Kom til ham! Det er Jesus. Ordet var Gud, og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss. Joh. 1, 1—2 og 14. Ordet er en bolig for Guds Ånd. Tar du imot Guds ord, tar du også imot Guds Ånd. I bokrullen var det skrevet om Jesus, og i ham ble Ordet personifisert. Det ble kjød i ham. Slik ble hjørnestenen til i denne Guds bygning, Hebr. 10, 7, og slik må alle de andre stener bli til.

Det er mange bygningsmenn i dag. De forskjellige politikere bygger. Sportsledere og religiøse ledere, de er alle bygningsmenn. De har alle et evangelium å bringe menneskene, og det følger en ånd med deres ord. De som hører på og tar imot, blir hugget til så de passer inn i deres bygning. Derfor må du se til hva slags påvirkning du utsetter deg for, hvem du kommer til. Mange ungdommer hugges til så de passer inn i et drikkelag eller kortspill-lag, i en sportsklubb osv.

Kom til ham, sier Peter, den levende sten, som vel ble forkastet av mennesker, men er utvalgt og kostelig for Gud. — Vil du inn i Guds bygning, må du komme til Jesus. Han ble forkastet av mennesker. Jesu rike var ikke av denne verden. Satan er denne verdens Gud. 2. Kor. 4, 3—4.

Ta deg i vare for de ledere, religiøse eller ikke, som forsøker å få bygningen sin til å passe inn i tiden og få den anerkjent i verden. Vi kan ikke passe inn både i himmelen og på jorden. Velger vi himmelen, blir vi fremmede og utlendinger her så lenge Satan er løs.

Hør her hvor alvorlig Paulus så denne sak: «Jeg byder deg for Gud, som gir alle ting liv, og for Kristus Jesus, som vidnet for Pontius Pilatus den gode bekjennelse, at du skal holde budet rent og ulastelig inntil vår Herre Jesu Kristi åpenbarelse.» 1. Tim. 6, 12—14.

Det at en forsøker å tilpasse budet etter tiden for ikke å bli forkastet av mennesker, gjør at vekkelsene ebber ut, og at saltet taper sin kraft. Da bygger man med tre og strå. Hvor stort og glimrende det enn ser ut, så brenner det opp. Verden og de ting som er i verden, skal forgå, men den som gjør Guds vilje, blir til evig tid.

Jesus er troens opphavsmann og fullender. Hebr. 12, 2—3. Han fikk lide motsigelse av syndere. Lever du etter din forstand, da forstår menneskene deg, og du slipper vanæren. Så fort du begynner å vandre i tro — tar imot Guds ord som det står, uten fortolkning og tilpasning — blir du en raring for menneskene, en fremmed og en utlending. Du får lide motsigelse av alle som elsker verden.

Mange forsøker, når de er blitt klar over Guds vilje, først å få sine omgivelser til å forstå den, før de tør sette i verk. På den måte trekker de med slekt og venner, og blir hindret fra å dannes til likhet med Sønnen — den levende sten.

Israel ble ført igjennom ørkenen for å lære å tro, men de ville ikke tro, og de fleste av dem ble slått ned i ørkenen. De syntes Guds vei med dem var meningsløs, og de knurret og klaget.

Paulus formaner Timoteus til å stride troens gode strid. Han hadde også avlagt den gode bekjennelse, likesom Jesus for Pontius Pilatus: Mitt rike er ikke av denne verden. — Nu gjaldt det for Timoteus, som skulle være med å bygge menigheten — Guds tempel — å bevare budet rent og ulastelig. Det måtte ikke besmittes med hans menneskelige forstand eller tilpasses forholdene; men budet skulle omskape menigheten så den kunne passe inn i Guds bygning. Budet måtte bevares rent og ulastelig like til Jesus kom igjen. Derfor vil de bygningsmenn som gjør det, og den bygning de arbeider på, alltid være forkastet av sin samtid. De som vil ha ære av sine omgivelser og sin samtid, hvorledes skulle de kunne tro? Joh. 5, 44. Vokt deg for slike bygningsmenn og et slikt byggverk.

«Kom til ham, den levende sten, som vel ble forkastet av mennesker, men er utvalgt og kostelig for Gud.»