Full dyktighet.

«Men fredens Gud, som i kraft av en evig pakts blod førte fårenes store hyrde, vår Herre Jesus, opp fra de døde, han gjøre eder fullt dyktige i all god gjerning, så I kan gjøre hans vilje, idet han virker i eder det som tekkes ham, ved Jesus Kristus; ham være æren i all evighet! Amen.» Hebr. 13, 20—21.

I disse ord ligger en veldig fortrøstning for en lengtende og sørgende sjel. Det kommer ikke an på hva en har vært, eller på ens viljestyrke som menneske. Det er ikke ens egen dyktighet det er tale om! Det er Gud som setter en i stand, og ikke bare slik at det skal lykkes å seire litt, avlegge litt av synden — nei, fullt dyktige i all god gjerning.

Det er vantroen som gjør at en er udyktig. Den har forpurret denne velsignede virkning av Guds nåde i livet. Hvorfor blir det nederlag? Hvorfor så lite dyktighet? Hvorfor ikke full seier? En har ikke trodd, og så er nøden ikke blitt så stor. Det er ikke blitt virkelig nødrop og bønn, og så har Gud ikke fått slippe til i hjertene og fått dyktiggjort en.

Bed — og I skal få! Let — og I skal finne! Bank på — og det skal lukkes opp for eder. Bare de som Gud har fått dyktiggjort, blir med når Jesus kommer. Disse hadde den edle trang at de ville, og derfor bad de, og de fikk!

Det trenges nu menn og kvinner som er fullt dyktige, disse er det som kan bære gudslivet ut til andre. Disse er støtter i Guds tempel, sannhetens støtte og grunnvoll. Vi er kalt til å holde sannheten oppe med vårt liv! La oss gjøre kallet og utvelgelsen fast. Gud vil la det lykkes!