Til «Bibelsk tidsskrift»

Til «Bibelsk Tidsskrift»

Les selv mine brosjyrer «Svar» på Lærums bok, og «Kristus åpenbaret i kjød», og ta det hele med i all oppriktighet, istedenfor å plukke ut noen enkelte uttalelser til forvrengning, så blir det hele helt annerledes.

I «Svar står det på side 9 (mine ord altså): Var ikke Kristus ren og ulastelig både i handling, ord og tanke uten en eneste unntagelse, da kunne han jo umulig være noen frelser hverken for oss eller andre!!! Selvfølgelig!!! Jesus var ikke uren, ikke syndig — selvfølgelig! Han hadde ingen gjenstridig egenvilje! Han hadde ikke syndig natur, selvfølgelig ikke! På side 10 står det: Å ha synd er hverken å være syndig eller å gjøre synd, men det er den forskjell på Guds vesen og på vårt vesen som kommer av at vi ikke har alt det lys som han har.

I «Kristus åpenb. i kjød» star det på side 16: «Jesus hadde kjød» som oss, egenvilje som oss, men han var derfor ikke syndig. Han hadde ikke syndig natur.»

Vil dere vite hva vi lærer, må dere nok selv lese hva vi skriver og ikke overlate til en mann som F. P. å utrede det. Hans fremstilling er helt igjennom falsk og misvisende. Les selv det avsnitt han refererer til i «Kristus åpenb. i kjød.» Det er punkt 12 på side 13 og 14. Aslaksen sier slett ikke hva P. skriver at han sier. Han hverken skriver eller sier eller mener at det at Jesus ble igjen i templet var ulydighet. Hadde det vært tilfellet, så hadde både han og vi alle gått fortapt. At han ble igjen i templet, var ikke ulydighet. Han ble ikke overlistet av synd. Han syndet ikke. Jesus hadde ingen ting å be om tilgivelse for. Aslaksen har trukket det hele ned i smusset, skriver P. Men den som ved falsk fremstilling har trukket det hele ned i smusset, det er i dette tilfelle P. Og dette er en stor skam og skjensel.

At «Jesus gikk frem i visdom og alder og yndest hos Gud og mennesker,» Luk. 2, 41—52, det er det jeg skriver om på side 13 og 14 i nevnte brosjyre, ikke at Jesus var ulydig. Side 14: «Det er overstadig tydelig og klart — uten motsigelse — at all den tid han kunde vokse i visdom, måtte det være noe visdom som han ikke hadde, og den kunde han nødvendigvis ikke følge, slik som eksemplet ovenfor viser.»

«Han svinger ironiens og tuktens svøpe med fynd og klem over alle som lærer noe annet om Jesus, skriver P. Dette er også forfalskning. Det er nærmest det stikk motsatte. Men det hender av og til at jeg svarer på andres fordømmelse av vår tro og forkynnelse. Det blir unektelig noe helt annet!

P.’s fremstilling av min uttalelse ang. samarbeide er også, som alt det andre, i høy grad misvisende, idet man derav lett får den forståelse at vi ikke vil ha noe med andre troende å gjøre. Sannheten er det stikk motsatte, hvilket P.’s skandaløse skriv klart dokumenterer. Det sier seg jo selv at når den ene skal motsi den andre, ja til og med fordømme den andre, da bortfaller samarbeidet i praksis. Men når man tar motsigelsen og fordømmelsen bort, da kan man få meget godt ut av det. Se bare som eksempel tankekornet som jeg ga leserne under punkt II i nr. 11 av «Bib. Tidsskrift».

Aslaksens lære om Jesu person har intet som helst med liberal teologi å gjøre. Det er en frekk påstand. Jeg har aldri i mitt liv sett noe til den, men jeg hørte i min ungdom at de ikke trodde på jomfrufødselen ei heller på undere, hvilket jo vi tror på av hele vårt hjerte. Selv om vantro mennesker i beretningen om Jesus i templet skulle kunne se at Jesus virkelig var menneskesønn, som hadde fått del i samme blod og kjød som oss, at han i alle ting var blitt oss lik, Hebr. 2, 14 og 17 — så blir vel ikke Guds ord ugyldig for det?

Det er jo først og fremst ånden i det som har betydning. Derfor er det meningsløst å sammenligne vår forkynnelse med Kristus-fornektende liberal teologi.

Og å anføre at jeg skulle ha rotet meg bort i alle disse forvirrede teologiske flisespikkerier, — ja noe mere malplassert (dårlig plasert) uttalelse kan neppe på noen som helst måte fremkomme. Slikt noe har jeg hatet og foraktet alle mitt livs dager fra ungdommen av. Det som jeg — og vi — er interessert i, det er livsens lys — livets sannheter — levende tro som kan forvandle vårt liv så det kan merkes i praksis.

Den forståelse som Gud i sin store nåde har gitt oss av Kristus åpenbaret i kjød — gudsfryktens store hemmelighet — bærer just slike frukter. Det er noe annet enn teologiske flisespikkerier. —

«Bibelsk Tidsskrift» kan trygt sette et kraftig kryss over P.’s innlegg.