Er Kristus en syndens tjener?

Er Kristus en syndens tjener?

«Men om vi, da vi søkte å bli rettferdiggjort i Kristus, fantes også selv å være syndere, er derfor Kristus en syndens tjener? Langt derifra!» V. 17.

Jødene ville ikke ydmyke seg ned til å være lik syndere av hedensk ætt. De ville rettferdiggjøres ved loven og ville ikke ha noen mellommann. Men Paulus måtte til slutt innse at han ikke kunne rettferdiggjøres ved lovgjerninger, men ved tro på Kristus. Men når Kristus rettferdiggjør syndere, da ble det et naturlig spørsmål: Er da Kristus en syndens tjener? Ja, det ville han bli om han rettferdiggjør en synder som fortsetter å synde.

Vi kan si at Jesus tar oss i dekning, idet vi som syndere blir tilregnet hans rettferdighet; men hvis vi under dette dekke — hans tilregnede rettferdighet — fortsetter å synde, da gjør man Kristus til en syndens tjener. Og det gjør de fleste forkynnere i dag Kristus til. De tror ikke på seier over synd — personlig rettferdighet, men: «Jesus har gjort alt, og vi skal ingen ting gjøre. Under blodet er vi trygge.»

Det blir som om jeg tok en forbryter i dekning, og han fortsatte å være forbryter og trøstet seg til at dekningen holder. Slik trøster de troende seg til at «Golgataverket» holder. Den slags forkynnelse av Kristus har Satan laget istand. Det er lovløshetens hemmelighet.

«For hvis jeg igjen bygger opp det jeg brøt ned, da viser jeg meg selv som en lovbryter.» V. 18.

Det Paulus hadde brutt ned, var rettferdiggjørelse ved lov-gjerninger. Hvis han nu skulle bygge det opp igjen, slik at de etter å være rettferdiggjort i Kristus, skulle legges inn under loven for ikke å fortsette som syndere, da hadde jo Paulus tatt feil, når han først brøt det ned.

Slik var det gått med galaterne. De var rettferdiggjort ved troen på Kristus, som syndere; men nu var det noen som la dem under loven igjen, for at de ikke skulle fortsette som syndere. Det ville jo da bli det gamle lappverk opp igjen. Det ville bli som om jeg sa til den forbryter jeg tok i dekning: Fortsetter du like meget med din forbrytelse, så holder ikke dekningen. Å slutte helt med forbryterlivet kan du ikke klare, men her skal du få noen regler, hold deg etter dem, så går det bra.

På den måte blir det gjort i de religiøse partier i dag. Først forkynner de synderen at han skal komme som han er, og bli rettferdiggjort ved troen på Kristus. Men de forstår jo også at han ikke kan fortsette som før, da ville skandalene bli for store. Selv om de trodde at dekningen ville holde overfor Gud, slik at Gud ikke så dem, men bare så Kristus, så ville det ikke holde for menneskene, da de jo venter å se et nytt liv. Derfor legger de den rettferdiggjorte synderen inn under loven og sier: Nu må du ikke banne, drikke, danse, spille kort, stjele osv. Hvorvidt de ikke må røke, gå på kino, ta permanent og meget mere, er det stor diskusjon om. Og meningene er forskjellig i de forskjellige partier om hva de må og ikke må. Holder de seg til reglene, så de utvortes blir pene mennesker, da er de gode medlemmer, og særlig hvis de gir tiende.

Men selvfølgelig makter ikke loven å holde dem på plass, og av og til skjer det store skandaler. Da trøster de seg gjerne til Davids fall (som jo også var under loven), og sier: Vi kan jo ikke bli fullkomne, vi skal ikke se på mennesker, men på Jesus.

Hva var det så som ikke ble forstått av galaterne, og som vår tids troende heller ikke forstår, siden de slik holder på med loven? Jo, Paulus sier: «Jeg er korsfestet med Kristus, jeg lever ikke lenger selv.» Det er altså Kristi død som er en hemmelighet. 2. Kor. 4, 10—11. Derfor hører vi bare om innbydelse til korsets fot, og om at Jesus døde for oss.

Nu forsøker Paulus å forklare galaterne at etter de er rettferdiggjort ved troen på Kristus, skal de dø med ham, for det er bare en ny skapning som gjelder. Og de som hører Kristus til, har korsfestet kjødet med dets lyster og begjæringer. Kap. 5, 16—25. Hvor blir det så av tobakken, kinoen, utukten, tyveriet osv.? Derfor ville Paulus bare rose seg av Kristi kors: «for ved det er verden blitt korsfestet for meg og jeg for verden.» Og Peter sier: «Han som bar våre synder på sitt legeme opp på treet, forat vi skal avdø fra våre synder og leve for rettferdigheten, han ved hvis sår I er lægt.» 1. Pet. 2, 24.

Ingen kan rettferdiggjøres ved loven, men ved troen på Kristus, han som kjøpte oss fri fra lovens forbannelse, for at vi skulle få Ånden som var oss lovet. Gal. 3, 11—14. Istedenfor at loven før gjorde sin gjerning med oss — tuktet oss til Kristus — så er det Ånden som nu skal gjøre sin gjerning. Da fortsetter vi ikke å være syndere under blodets dekke, men vi forvandles til likhet med Kristi billede, fra herlighet til herlighet. 2. Kor. 3, 17—18.