Den som gjør synd, er trell

Den som gjør synd, er træl.

Kommer en synder til himlenes rike? Nei!!! Kan en synder omvende seg og så arve riket da? Ja, Herrens navn være lovet! Joh. 8, 36. Kan man være sikker på å bli helt fri for synd da? Ja! Halleluja!!! Es. 1, 18—19 og Hebr. 7, 25. For en nåde! Tenk å få arve Gud sammen med Jesus Kristus! Rom. 8, 17.

Så er du da ikke lenger træl, men sønn, men er du sønn, da er du og arving ved Gud. Men dengang da I ikke kjente Gud, trælet I under de guder (lystene) som i virkeligheten ikke er guder, men nu, da I kjenner Gud, ja det som mere er, er kjent av Gud, hvorledes kan I da vende om igjen til den skrøpelige og fattige barnelærdom? vil I da på ny igjen træle under den? (loven) Gal. 4, 7—9.

Vi vet at dersom en mann gjør innbrudd i en forretning, da er han under den norske lov straff skyldig, og er ikke lenger fri. På samme vis blir det med oss når vi gjør kjødets gjerninger som er åpenbare, såsom: utukt, urenhet, skamløshet, avgudsdyrkelse, trolldom, fiendskap, kiv, avind, vrede, stridigheter, tvedrakt, partier, misunnelse, mord, drikk, svir og annet slikt, om dette sier jeg eder forut, likesom jeg og forut har sagt, at de som gjør sådant, skal ikke arve Guds rike. Gal. 5, 19—21.

Hvis vi forbryter oss på ett av disse felt, er vi under loven, og blir dømt og er ufri så lenge vi træler under vedkommende synd. Men dersom vi omvender oss og bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet. 1. Joh. 1, 9. Vi blir da sønner (arvinger), og fordi I er sønner, har Gud sendt sin Sønns Ånd i våre hjerter, som roper: Abba, Fader! Gal. 4, 6. Ved denne Ånd kjenner vi tydelig forskjell på det verdslige og på det som er gitt oss av Gud. 1. Kor. 2, 12.

Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet, saktmodighet, avholdenhet; mot slike er loven ikke. Gal. 5, 22—23. Da er man virkelig fri. Ære være Gud og Lammet.