Bevar din kraft.

«Men I skal få kraft i det den Hellige Ånd kommer over eder — —» Ap. gj. 1, 8. «For øvrig — bli sterke i Herren og i hans veldes kraft!» Ef. 6, 10. «— Min kraft er brutt for min misgjernings skyld, og mine ben er uttæret.» Salm. 31, 11.

Når en holder Guds ord, da øker styrken; når en bryter Guds ord, blir en svak. Den som går fra seier til seier, går fra kraft til kraft. Den som lever Guds ord, er uinntagelig, ikke så med dem som svikter. Når Guds ord forkynnes, gleder de seirende seg, de andre blir dømt og nedslått. Det må ikke være så i ens liv at en må tenke tilbake på den styrken og kraften en hadde en gang, men den må tilta mer og mer etterhvert som tiden går.

Guds ord og hans lover er høyhellige, de må ikke forandres. Guds ord er Guds ord og må ut derfra behandles, og Gud selv står bak sine ord og påser at alt skjer etter det han har sagt.

En må ikke slippe noen ting nærmere inn på livet enn at en har stor svingekraft med sverdet (Guds ord), og det i alle retninger. Ting som gjør at kraften svikter, er: ettergivenhet, fusk, unndragelser, familieskap, å tolerere andres syn, og å være «forståelsesfulle» og ha «overbærenhet» osv. på bekostning av at Guds ord taper sin kraft og ikke blir til det som det var forut bestemt til.

Å ha godt i sinne (gjøre alt etter det lys en har) så en fritt kan se opp, er ikke overmodighet — men gjenkjærlighet til ham som kalte oss til dette herlige, evangeliske håp. Det er ikke til ære for Gud at en lever et liv så en ikke kan slå fast hans ord i gjerning og tale.

Guds rike består i kraft. Guds ord er kommet ned fra himmelen, fra Gud selv, og det er kraft. Derfor blir vår kraft etter som vi blir til ett med hans ord. Hvert Guds ord vi går inn i, blir et tillegg til styrken, og derfor blir det styrke bak ordene når vi taler. Blir vi ett med Ordet, blir vi ett med Gud selv. La oss ha all vår lyst i og strebe etter å bli til ett med Ordet så fort som mulig. Derved blir fremgangen hurtigere, kraften, velsignelsen og gleden øker. Når det på møtet tales om samfunnet og om å komme sammen hver gang, såfremt det er mulig, så kan en ikke i Guds kraft legge noe til når det ikke har vært slik i ens liv. Det smaker ikke godt når en taler «kraftig» om rettferdighet og så har gjeld og ikke holder det en lover. En kan ikke tale med kraft om å ofre seg når en tenker mest på seg selv. Slik blir det med alle dyder og Guds ord når en ikke selv lever det. La ikke våre hender være synkende. Når en kan si: etterfølg meg som jeg etterfølger Jesus Kristus, er en sterk.

Ved offensiv økes krefter, ved defensiv tapes krefter.

Ved å holde Guds ord, gir Gud mere akt på våre bønner, Joh. 15, 7, 1. Joh. 3, 22, Jak. 5, 16 siste del, og bønnen har stor kraft i sin virkning.

La oss alltid være istand til å tale som Guds ord og ikke om Guds ord.