Et nytt menneske.
«Men vi venter etter hans løfte nye himler og en ny jord, hvor rettferdighet bor. Derfor, elskede, da I venter dette, så legg vinn på å bli funnet uten flekk og lyte for ham i fred.» 2. Pet. 3, 13—14.
De som etter hans løfte venter på dette, er nye mennesker som alltid legger vinn på å bli funnet lyteløse. Det var til denne nye slekt Jesus var opphavet, den førstefødte av de døde. Derfor ble han hodet for legemet, som er menigheten. Kol. 1, 18.
«Idet han ved sitt kjød avskaffet den lov som kom med bud og forskrifter, forat han ved seg selv kunne skape de to til ett nytt menneske, idet han gjorde fred, og forlike dem begge i ett legeme med Gud ved korset, idet han på dette drepte fiendskapet.» Ef. 2, 15—16. I Jesu kjød var både en jødes og en hednings menneskelige natur tilstede. Men Jesus utvalgte seg ikke noe av det beste fra disse to slekters tilbøyeligheter og samlet det til et nytt. Nei, han brakte en død over begges naturer i sitt legeme ved korset og skapte et helt nytt menneske. Vårt gamle menneske ble korsfestet med ham. Rom. 6, 6.
«Vi ble altså begravet med ham ved dåpen til døden, forat likesom Kristus ble oppreist fra de døde ved Faderens herlighet, så skal også vi vandre i et nytt levnet.» Rom. 6, 4.
«Han som bar våre synder på sitt legeme opp på treet, forat vi skal avdø fra våre synder og leve for rettferdigheten, han ved hvis sår I er lægt.» 1. Pet. 2, 24.
Slik som vi ved tro skjønner at verden er kommet i stand ved Guds ord, slik må vi og tro at det nye menneske i oss kommer i stand ved Guds ord. Det skjer ikke ved forandring og forbedring av noe av vårt gamle. Nei, det skjer ved gjenfødelse og fornyelse ved den Hellige Ånd. Tit. 3, 5—7. «I som er gjenfødt, ikke av forgjengelig, men uforgjengelig sæd, ved Guds ord, som lever og blir!»
Ved tro befrukter Guds ord mitt sinn med uforgjengelig sæd. Det skjer en fornyelse i mitt sinns ånd som gjør at jeg avlegger og avkleder det gamle menneske, som forderves ved de dårende lyster, og ikler meg det nye menneske, som er skapt etter Gud i sannhetens rettferdighet og hellighet. Ef. 4, 22—24.
Mitt legeme, som før var et redskap i tjeneste for urenhet og urettferdighet, frigjøres fra alt det gamle og fremstilles i Guds tjeneste for mitt nye sinn til det nye liv i helliggjørelse. Rom. 6, 22. Da blir det som Jesus sa «og ny vin i nye skinnsekker, så blir begge deler berget.» Matt. 9, 16—17.