Jeg vil sende regn i rette tid...

«Jeg vil sende regn i rette tid; velsignelses regnstrømmer skal det være.»

Just nu, dyrebare venner, er det rette tid, sildigregnets tid. Gled eder og fryd eder! Turtelduens røst høres i vårt land! Det er et nådens år, en velbehagelig tid. Herren selv utgyter fra sitt uuttømmelige forråd velsignelsens regnstrømmer over oss, i oss, og gjennom oss, i overmål på overmål. Ja, han kobler oss til sitt evige forråd av idel godhet. Han som er så usigelig rik og så usigelig god, han fyller oss og gjennomtrenger oss med sin uopphørlige godhet så vi rettelig kan utøve vårt kall, nemlig å overøse våre medmennesker med velsignelser på løpende bånd.

For å kunne gjøre dette er det to ting som er tvingende nødvendig:

Men lovet være Gud! I Kristus er alt dette legemlig tilstede og alltid tilgjengelig i ubegrenset mengde. Det er nettopp hans vilje og mening at vi således knirkefritt skal funksjonere som lemmer på hans legeme. Ære være hans navn!

Kjærligheten, som han utøser i våre hjerter ved den Hellige Ånd, gjør oss utrettelige i det gode. Vi løper, og blir ikke trette (i hjerte og sinn). Da bortfaller denne inngrodde, onde hindring at vi ikke finner hverken denne eller hin verdig til velsignelse. Spørsmålet er nu ikke lenger om de har fortjent det; for saken er kort og godt at de trenger til å møte godhet og velsignelse, for det har man gjerne sett lite eller ingenting til! Man er tvert imot vant til å bli klandret og hakket på alle sitt livs dager, og av dette blir man i alminnelighet hård og steil.

Dugg, regn, gjennombløtning, hjertesmeltning, smøring med olje og velluktende salver, overøsning med velsignelser både åndelige og timelige er det som nu skal til!

En velsignelses-vekkelse er i anmarsj, herlige tider med megen frelse.

Parolen er: grundig og kraftig syndserkjennelse og gjennomgripende utrenskning i tanker, ord og handling — og så er mektige velsignelser uunngåelige! Lovet være Gud!

Vi har hatt en altfor knuslete forståelse av Guds redebonhet til å velsigne. Det er helt feilaktig og ubibelsk å be om litt mere og litt mere, istedetfor å be om en uendelighet av godhet og velsignelse. Gud har sitt store behag i at vi tror på og ber om en stor fylde av hans herlighet og velsignelse i hjerte og sinn, for så rikelig og alltid å kunne øse ut til våre medmennesker.

Nu retter vi på feilen, venner! Det syns Gud veldig godt om! Å gå omkring og velsigne er et i høyeste grad trivelig og fruktbringende liv. Vi begynner straks med det vi har, så fyller han på i det uendelige! Derom ingen tvil! — Høylovet være vår gode Gud! Amen.

Eders i Herren lykksalige,