Hvorfor søke sitt eget?
Fil. 2, 20—22. Det var vanskelig for Paulus å finne noen som ikke søkte sitt eget. Timoteus hadde tjent Paulus som en sønn tjener sin far, og hadde vist troskap og lagt for dagen en oppriktig kjærlighet og omsorg.
Det var mange av dem som søkte sitt eget. Midt i det de ville leve for Gud, så søkte de ikke det som hørte Kristus Jesus til. Slik var det på Paulus tid, og slik er det i dag. Det er ikke mange som av seg selv gir avkall på det å søke sitt eget og bare søker det som hører Jesus Kristus til.
En blir ikke til hjelp for andre så lenge en søker sitt eget, og en synes da at en aldri får det godt og fint og makelig nok. Det blir også tørt og vanskelig for en. En blir fort støtt både over det ene og det andre, blir utålmodig og holder ikke ut.
Det er den frivillige tjenesten det følger velsignelse med. Paulus sier i 1. Kor. 10, 33: «Likesom også jeg i alt streber å tekkes alle og ikke tenker på mitt eget gagn, men på de manges, at de må bli frelst.»
En må sette i verk noe. Det er nok å gjøre og noe for alle som vil gi seg selv. Gud styrker enhver etter den trangen en har. Vi er ikke kalt til å leve oss selv, men til å gi vårt liv for de andre. En får ikke kjennskap og omsorg for de andres nød så lenge en søker sitt eget. Det er når vi begynner å tjene, vi får bruk for kjærlighet og omsorg.
I tjenesten blir vi frelst fra å søke vårt eget og utvikles til å ha oppriktig omsorg for andre. Vi blir da utsatt for rik velsignelse. En kan ikke benytte tiden bedre enn å ta et tak for andre. Det lønner seg for dette liv og for evigheten. Det er godt å være sammen med gudfryktige mennesker som påvirker en til å gjøre det gode, mot å ha tjeneste i verdslige hjem hvor tidsånden råder og hvor de lever seg selv etter sine lyster.
Jeg priser Gud for den tjeneste jeg har fått i menigheten, og ønsker at så mange som mulig må få del i den samme velsignelsen. La oss ikke holde noe tilbake, men gi oss selv for slike som trenger hjelp. Vi skal da få vår lønn av Herren, og han er en god arbeidsgiver.