Pålitelig og synlig målestokk for sann storhet

Pålitelig og synlig målestokk for sann storhet.

Gud er interessert i alt som har med åndelig vekst å gjøre, ja, han er så interessert at han til enhver tid vil ha et mål for den sanne tilstand en sjel er i. Han trengte en målestokk til dette, ikke målestokk etter falne menneskebegreper, men en målestokk som var av ham selv, som inneholdt Guds sanne vesen.

Gud så seg om, men det var ingen som kunne tjene til sann målestokk for sann storhet, som han synlig kunne vise frem som helt ut pålitelig til verdens dårede øyne. —

Da ga han sin sønn Jesus Kristus som råemne, og Gud selv laget av ham en himmelsk målestokk, idet Jesus selv var enig i denne målestokkdannelsen. Målestokken kom frem ved død over selvet. —

Målestokken tok opp i seg hele Gudsfylden, idet den uttømte all menneskelig storhet som måles med menneskelig målestokk.

Sikkerlig lød det et halleluja gjennom alle himler da Gud i all sin majestet erklærte målestokken for fullgyldig, pålitelig og sann. Han kunne synlig legge målestokken frem.

Målestokken er åpenbaret gjennom hele Skriften, og tydeligst står den for meg i bergprekenen. Jesus Kristus er fullkommenhetens meter.

Det er Guds nåde at jeg til enhver tid både kan og skal stille meg under denne målestokken, for derved får jeg en sann bakgrunn for å kunne bedømme meg selv i det lys Gud kaster over denne målestokkhandling, og jeg bringes over i erkjennelse.

Gud gir lovmessig nåde og hjelp til hver den som erkjenner under hans sanne målestokk, Jesus.

Hva så? Ved målestokken + min erkjennelse, som ble virket ved den samme målestokk, fikk jeg ved Guds lys nåde til å vokse til en større Guds fylde, alt virket og fremdrevet nøyaktig på samme vis som originalmeteren i sin tid.

Det gir for min persons vedkommende en garanti for at Guds pålitelighet og sanne storhet etter hans målestokk er i ferd med å overføres på meg.

Alt i livet som blir virket etter Guds målestokk, gir han sin tyngde — himmelsk tyngde. — Etterhvert vil det gi sitt utslag utad. Lever sjelen alltid under målestokken innad, vil den alltid like pålitelig og synlig i sin åpenbare gjerning virke likedan utad, og en kan vel til en viss grad si at en går rundt i kjøtt og blod som en synlig og pålitelig målestokk for menneskene (selv om en selv er under dannelse og vekst).

Sann storhet gir seg til kjenne derved at en som før var umulig, ovenpå og stolt, nå er blitt medgjørlig, bøyer seg og er ydmyk i sannhet. En kan da se at det er blitt livsforvandling. Det er sann storhet å skjule min broders feil og mangler, og bære dem frem for Gud i mitt lønnkammer istedenfor å snakke med andre om dem. «Det er Guds ære å skjule en sak, men kongers ære å granske en sak.» Ordspr. 25, 2. Sann storhet viser seg ved at man gir sitt liv for sine venner, påtar seg byrder og søker å få de andre frem på veien til ære for Gud og menigheten. — Er jeg på en innbilt høyde, er jeg ikke i stand til å gi den sann ære som tilkommer ære.

Den som vil være stor, skal være alles tjener og trell og gå under alle. Ikke være brautende i sin fremtreden. La seg gjerne si. Forakt aldri noe som blir sagt deg imot, men prøv det i ydmykhet og saktmodighet, det kan være noe i det. En skal ikke være så morsk og sta så man ikke tør si noe til en, for da går en glipp av megen frelse. — Bebreid gjerne høylydt deg selv, kanskje dine nærmeste også kan bekrefte at du f. eks. preker for lenge på møtene.

Søk ikke ære av mennesker, men forvent din lønn hos Gud i de evige boliger. Vær ikke lysten etter jordisk gods, men lysten etter himmelsk uforgjengelighet. Vær ikke skrytende, men sann og nøktern.

Jesus viste sann storhet ved å gå ned i det lave ved å ta en tjeners skikkelse på seg og være lydig inntil døden.

Å gi uttrykk for sin glede over de andres fremgang i Kristus, er en målestokk for sann storhet. Å bære de andre, de eldre som de yngre i mitt hjerte og stride trofast for dem i mine bønner, er en herlig betroelse av Kristus. Å se til enker og farløse i deres trang! Ofte i sann hengivelse lovprise Herren i forsamlingen. Ikke å unndra seg i tjenesten, men uavbrutt holde ved. Alt dette blir sann og synlig målestokk.

En allsidig rik bror blir meget søkt. Han blir alles tjener og trell. Han øser ut råd og hjelp. Han har stor kjærlighet til sjelene, og gir seg god tid når fårene skal røktes. Han er snar til å besøke sårede og lidende, har vanskelig for å oppgi håpet for noen, har et skarpt skille mellom godt og ondt, men har samtidig en mild og håpfylt forkynnelse. Han kjenner sin begrensning, har et våkent øye og har det travelt med å få frem de tilbakeholdne. Han hengir seg meget til Guds ord og bønn, er forsiktig med mat og drikke og bruker sin tid godt. Han er ikke jordvendt. Han har et våkent øye med sitt hjem, er alltid glad og full av Guds ord, gjør ikke forskjell på folk, blir ikke grepet og dåret av noe i denne verden. Han er fryktet og elsket og lett å komme ut av det med, tilgivende og god, naturlig og liketil. Han klager ikke på vær og vind, tider og stell.

En menighetstjener må daglig måle seg og nå frem til det stade at han holder prøve både innad og utad. Da blir han i stand til å rose og rise i sannhet.