Kunnskap - kjærlighet!

Kunnskap — kjærlighet!

Kunnskapen oppblåser — kjærligheten oppbygger. Slik er egenskapene i disse to faktorer. Slik blir livet mitt, og derved min vandring både med Gud og i menigheten om jeg er fylt bare av den ene sorten. Det er selvfølgelig langt bedre å være fylt av kjærlighet «uten kunnskap» enn kunnskap uten kjærlighet. Da kjærlighetens utspring er visdommen, som er mor til alle dyder, vil kjærligheten etterhvert tilføre den nødvendige og vel avpassede kunnskap om alle ting. For det heter å være rotfestet og grunnfestet i kjærlighet, så vi kan være i stand til å fatte med alle de hellige hva bredde og lengde og dybde og høyde der er.

I kjærligheten er jeg i stand til å fatte min brors verdi, både hans liv og tjeneste. I mitt oppblåste sinn derimot vil min brors mål og vekt bli forminsket i uhyggelig grad.

Korintierne var rike på kunnskap. Men hvor farlig denne vei er, forstår vi av hvor galt de bedømte tingene. Sin lærer og mester, Paulus, satte de tilslutt utenfor, mens hor, og det var hor som ikke engang ble nevnt blant hedningene, ikke fikk den rette dom.

Kunnskapen tilfører sin eiermann et byggverk som er blitt til på utrolig kort tid, og har antatt samme svære dimensjoner som det medfølgende oppblåste sinn, mens kjærligheten derimot vet at skal bygget bli stående i stormen, må det legges sten på sten og sten på sten.

Kunnskapen kan se sin bror ha trang, og allikevel lukke sitt hjerte for ham; men for kjærligheten er dette umulig, da dens attrå er å leske!

Kunnskapen attrår kongedømme, og strekker gjerne derved sitt hode høyere enn alt folket; kjærligheten ble til i visdommens dyp, og trives derfor bare hos de ringe.

Kunnskapens lenker er bokstavens drepende vesen. Kjærligheten derimot er fullkommenhetens sambånd.

Kunnskapens lydende malm og klingende bjelle kan nok høres vakkert ut i menneskenes ører, men på gjerningens vektskål blir det alene kjærligheten som innehar den rette tyngde.

Jeg kan ved å rasle med kunnskapens nøkler mene meg å være vokter til livets sanne rikdommer, men eier jeg ikke kjærlighet, er jeg bare i ferd med å grave den samme grav til ødeleggelse for meg, som fariseerne gjorde i sin tid for seg!

Gud gi meg derfor å eie kjærligheten, for i den har jeg ikke bare nøklene, men også selve døren inn til livet, som er Jesus Kristus!