Pålitelig og synlig målestokk for sann storhet

Pålitelig og synlig målestokk for sann storhet.

Den usynlige målestokk som Gud alene kan måle etter, er troskap. Men den som er tro over lite, blir av Gud uten videre satt over mere, og når dette så fortsetter og fortsetter gjennom lengere tid, må det nødvendigvis bli synlig. Således fremkommer en synlig målestokk, som alle som forstår seg på det, med pålitelighet kan måle etter.

Ethvert tre kjennes på frukten. Et hellig, seirende liv er blant de første frukter, og en stor del av dette er jo synlig og kan ikke skjules. Men det som er enda større, det er å bli andre til frelse, tjene og gi mitt liv for dem, så disse just ved min kjærlighet og tjeneste blir store. I hvilken grad og i hvilket omfang dette er skjedd, det er i stor grad synlig, og er derfor en kraftig og pålitelig synlig målestokk for sann storhet, for det som er stort i Guds øyne. «De som førte de mange til rettferdighet.» Har vi ikke kjærlighet er vi intet. Og kjærlighet virker gjenkjærlighet. Derfor kan vi også bruke dette som synlig målestokk. Jo flere som elsker deg og jo mere de elsker deg, desto mere eller større er du. De som bærer sjelene i sitt hjerte, eier dem. Og sjelene merker selv dette, har tillit til dem og holder seg nær til dem. Dette er jo synlig både for en selv og andre, slik omtrentlig, så noenlunde. Man vet jo selv hvorledes det er med dette og kan således pålitelig så noenlunde regne ut sin ringhet, sin mangel på kjærlighet. Men hvorledes det er med andre i så måte, er jo synlig.

Med så å si lite eller ingen frukt av sitt liv i andre sjeler, skulle man jo ha svært lett for å regne ut sin forholdsvis store ringhet. Og i motsatt fall skulle det falle en lett å gi dem som det er motsatt med, stor ære.

Tross dette kan man se at til og med slike som sjelene nærmest er trett og lei av, og som praktisk talt intet har fått utrettet i andre, bærer hodet høyt og regner seg for å være riktig noen størrelser.

Hvilken målestokk har disse brukt? De har i alle fall brukt en falsk og ugyldig en. Formodentlig: sin kunnskap, sine talegaver, sin alder, sin dyktighet som menneske, sin sjelsstyrke og desslike.

Hovedsaken for dem som dessverre finner lite å måle opp hos seg selv, og som er dypt bedrøvet over det, er å glede seg over at deres navn er skrevet i himmelen, istedenfor å bli motløs, dernest å ydmyke seg dypt og drøyt, så blir det snart mere å måle opp. For de andre gjelder det å dvele ved alt det de ikke har nådd og alt det de ikke har utrettet eller ennu ikke er i stand til å utrette, så vil det også der snart bli mere å måle opp. Ære være Gud!

Er man tross alt ikke i stand til å se eller finne eller innrømme sin ringhet, ja, da er man rent i beita, da er man ille ute.

Motto: «Kappløp nedad, så går det oppad!» Men det må ikke være skuespill og fusk. Det må være udødelig sant det man innrømmer og begråter av sin ringhet. Kunne vi så sant bli ringere i våre egne øyne, kjære brødre, da ble vi større i sannhet, og det vil etter den pålitelige målestokken si at vi maktet å gagne våre medmennesker mere. Det skje! Amen.

Det lar seg fullt ut gjennomføre, ganske nøkternt, å se at Gud har gjort store ting i en og ved en, samtidig med at man ser sin ringhet, uten at det oppstår en eneste kjødelig storhetstanke hos en. Er man av hjertet ydmyk, så er det så.

Den som tjener, er stor. De som blir betjent, blir takknemlige og priser Gud for den som tjener dem. Mengden av de som priser Gud for min tjeneste, er en sann målestokk.

De barn jeg har avlet i Kristus, er en sann målestokk. Ikke mengden av de som liker meg, er en sann målestokk, men mengden av de som blir hjulpet til frelse.

Ikke lengden av mine prekener eller hvor megen kunnskap jeg har, er sann målestokk, men åpenbaringer i Ordet som virker liv og glede, det vidner om betroelse av Gud.

At tilsynsmannen har ord av å leve, dvs. er dyktig til å tale, har nådegaver, er synlig rettferdig, forsamlingen vokser i antall, har seier utad så ingen kan sette finger på ham osv. er ingen sann målestokk, men at han har noen til enhver tjeneste som er dyktiggjort ved hans tjeneste, at de han tilser, er levende, har seier, har kunnskap, har innbyrdes kjærlighet og ikke bare priser Gud for ham, men for hverandre, er sann målestokk, en synlig målestokk. Det korn som vokser opp, er en målestokk for det som ligger i bakken.

Min glede over de andres fremgang er en usynlig målestokk. Den er brukbar for også de som ikke har Ordets tjeneste, og derfor ikke slik kan tillempe den synlige målestokk, da de har en mere usynlig tjeneste. Disse blir eldste ved sin kjærlighet og omsorg — ved sin vandel. Ved sin omgang er de forbilleder, og de veileder og gir råd. De holder og bærer som sementen gjør med murstein.

Godseieren med alle fattige husmenn rundt seg er en synlig målestokk for egoisme. Jesus ble fattig for å gjøre oss rike.

Sann storhet er å være alles tjener og trell. Jeg må da ha et hjerte som brenner av Kristi kjærlighet og omsorg. Jeg må ha kjent den salighet og livsfylde det er ved personlig å holde Jesu bud, for derved å kunne gjøre dem store og herlige for mine medmennesker. Den som holder dem og lærer andre å holde dem, er store i Guds rike. De som fører mange til rettferdighet, skinner som stjerner i Guds rike. De som på guddommelig vis har ofret seg og betjent sjeler på dette vis, får store livsresultater. De bærer megen frukt. Det blir mange som priser Gud for den bror, forat de i ham har sett et sant forbillede i gode gjerninger og alle Kristi dyder. Ved ham er de kommet til tro på Kristus og et seirende liv. En eldste som har vært trofast i å ofre seg for sjelene, som har del i Kristi lidelser, skal få ærens uvisnelige krans. Midt i menigheten blir han også æret etter sann og synlig målestokk. Mange priser Gud for ham.

Hvordan er det så med meg? Har jeg reddet noen fra fortapelsen? Er det mange som priser Gud for at jeg har ofret meg for dem, at jeg har lidt og stridt med dem, at jeg personlig har formant dem og irettesatt dem, at jeg har vært gavmild og gjestfri mot dem. Hvordan er det med forbønnens tjeneste for alle disse som er i nød og vanskeligheter. Hvor hårdt ligger de meg på hjertet? Hvor meget takker jeg Gud for hver bror og søster og alle mennesker? — Er alt dette i forhold til alle de år jeg har tilhørt Gud, og rikelig etter alt hva jeg har hørt og lært?

Visdom er sann storhet. Den lar seg gjerne si og tar imot tilrettevisning med begjærlighet og glede. Hvordan har det vært med det i mitt liv ned gjennom årene? Har jeg alltid vært snar til å erkjenne ethvert feilgrep og snar til å rette meg inn etter eldre brødres veiledning? — Har jeg alltid kunnet be enhver om tilgivelse både offentlig og privat for ting som er sagt og gjort? Har jeg Guds nåde rikelig over mitt liv så min livsgjerning lykkes til alles glede og takknemlighet? Den ydmyke får nåde, og Gud tar ikke feil.

Hva er resultatet av barneoppdragelsen? Ja, hva er resultatet av min livsgjerning i det hele tatt. — Synes jeg selv det er noe veldig stort? Har jeg lært å innta min plass etter synlig og sann målestokk? Er jeg overmåte takknemlig for alt det sanne og store hos enhver bror og søster? Gjerningene er vårt liv. Gjerningene følger med oss. Livsfrukten varer ved til evig tid.

Ved sann storhet viser det seg fedre og hyrdesinn. Ved innbilt storhet følger det menneskelig styrke og tuktemestertjeneste.

Enkelte kan være så store og stive i seg selv at de antagelig heller ville la seg utskyte i forsøksrakett langt ut i stratosfæren, før de ville ydmyke seg og be noen om tilgivelse. En liten mulighet hadde de jo da til å komme fra det med skinnet i behold, og det er det viktigste for dem.

Det er de som erkjenner sin sanne ringhet, som er så overmåte verdifulle i Guds øyne, og som samtidig attrår av hele sitt hjerte den sanne storhet. De får nåde og blir opphøyet. Gud hjelpe meg til å være sann, ydmyk og tro. Amen!

(Forts. i neste nr.)