Hode og ikke hale

Hode og ikke hale.

De forlot Herren, sine fedres Gud, og de fulgte andre guder av de folks guder som bodde rundt omkring dem. Da opptendtes Herrens vrede mot Israel, og han ga dem i røveres hånd; han solgte dem i deres fienders hånd, de som bodde rundt omkring dem, og de kunne ikke mere stå seg mot sine fiender. Dom. 2, 12—14.

«I er av Gud, mine barn, og har seiret over dem; for han som er i eder, er større enn han som er i verden.» 1. Joh. 4, 4.

Vi er kalt til å være hode og ikke hale. Alle vegne hvor vi kommer, skal vi være den ledende og toneangivende. Den makt har vi i den Hellige Ånd. Det kan vi lære av Jesus og apostlene og av alle gudfryktige menn. Slik var det også med Israel så lenge de tjente Herren alene. Da var de det ledende folk og seiret alle vegne. 5. Mos. 28, 1.

Men Israel vek fra Herren, og tjente de folks guder som bodde rundt omkring dem. Da solgte Gud dem i de folks hånd hvis guder de dyrket. Dette er skrevet oss til lærdom. Du er kristen, men du blir plaget av de ufrelste. De har ikke respekt for deg. Da er det fordi du tilber deres guder. Da får de makt over deg. Du ser opp til det store i verden likesom de. De ser at du er pengebegjærlig og bekymret og forfengelig likesom de. Da forakter de deg, du som sier du er kristen. De får makt over deg, og du blir som saltet som har mistet sin kraft. Du tråkkes ned av mennesker.

«Så sier Herren, Israels Gud: Dette Jerusalem satte jeg midt iblant hedningefolkene og la land rundt omkring det.» Esek. 5, 5.

Meningen var at Jerusalem skulle være høyt hevet over alle høyder, og Herrens ord skulle gå ut fra Jerusalem. Mik. 4, 1—2. Gud la land omkring Jerusalem. Der kunne de dyrke og styre etter de lover Gud ga, så alle hedningefolkene rundt om kunne få se hva Gud gjorde.

Dette er et forbillede på menigheten og den enkelte av oss. Vi har også et område hvor vi har ansvar og kan vise vår kristendom. Vi har hjemmet vårt. Det må ikke vidne om denne verden, men om at vi er utlendinger og søker Guds rike først, likeså på arbeidsplassen, at det ikke er tidsånden vi drives av. Kjøbmannen kan fortelle mye om den enkelte. Her skal vi være verdens lys og salt. Tjener du Herren din Gud alene, da har du frimodighet, og da får hedningene rundt om respekt for deg. Du blir hode og ikke hale.

Men Jerusalem sank på underlig vis. Klag. 1, 9. Tidsånden har fått makt iblant de kristne, og verdsligheten har trengt inn. De skikker seg lik med verden, og Jesu navn blir spottet. Hedningene som bor rundt omkring, forakter de såkalte menigheter, for de kjenner igjen den samme avgudsdyrkelse de selv driver med.

«En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules.» Matt. 5, 14. Leser vi bergprekenen, så ser vi hvorledes Jesus vil løfte menneskene opp. Fariseerne gjorde sine gjerninger for å sees, og lot blåse i basun for seg når de ga almisse. Jesus ville løfte dem opp av dette og sa: La ikke din venstre hånd vite hva den høyre gjør. Skal vi komme opp på fjellet — skal Jerusalem bli høyt hevet over alle høyder — da må vi gjøre bergprekenen. Når vi vender det annet kinn til, om vi blir slått på det ene, og lar vår sol oppgå over onde og gode, da først begynner hedningene å se opp til de kristne.

Her har den enkelte og menigheten store muligheter. La oss gjennomføre Guds vilje i det område Gud har gitt oss, så hedningene kan få se Guds visdom og kraft.