Er du et hvetekorn?
«Sannelig, sannelig sier jeg eder: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene korn; men hvis det dør, bærer det megen frukt.» Joh. 12, 24.
«Og når du sår, sår du ikke det legeme som skal bli, men et nakent korn, kan hende av hvete eller av noe annet slag; men Gud gir det et legeme etter sin vilje, og hvert slags sæd sitt eget legeme.» 1. Kor. 15, 37—38.
Slik har Gud forordnet det for oss i denne verden. Det å gi avkall på sitt eget og hengi seg i Kristi død, det har de fleste ikke sinnelag til, men de bevarer sitt bilde. Derfor forblir en menneskelig alle sine dager, tenker, handler og taler som mennesker flest, bare at man i sin ytre livsførsel lever slik at ingen kan peke på noe, og alt kan se tilsynelatende bra ut.
I denne stilling vil en tilslutt miste sitt liv, fordi en elsker seg selv og ikke vil gi sitt liv som hvetekornet som legges i jorden.
Når nådetiden så er slutt, er det ikke blitt noen frukt, heller ingen herlighet og livsforvandling. Derfor lyder det i dag: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene korn.