Full-lært

Full-lært.

«Enhver som er full-lært, blir som sin mester.» Luk. 6, 40. Matt. 10, 25.

Det er ikke tale om å bli full-lært i kunnskap alene, men i gjerning og liv, som f. eks. nevnt i Kol. 1, 11 og Jak. 1, 4 og Fil. 4, 8. 9. 13.

Jesus er blitt prøvd i alt i likhet med oss, dog uten synd. Han var mester i å ikke synde når prøvene kom. I dette var også Paulus blitt som sin mester. Han sier: «Men Gud være takk, som alltid lar oss vinne sier i Kristus.» 2. Kor. 2, 14. «Men i alt dette vinner vi mere enn seier ved ham som elsket oss.» Rom. 8, 37. — Det er dette vi som disipler skal lære. Når vi er full-lært i det, da blir vi som vår mester. Da fortsetter helliggjørelsen — forvandlingen til Jesu billede. Paulus var ikke fullendt i helliggjørelse, men jaget mot målet. Men han var fullkommen i det å ikke synde når prøven kom. Fil. 3, 12 og 15.

Dette er Skriftens enkle, klare ord som man i en rund sum sier seg å tro på; men hvem av all verdens bekjennende kristne tror vel disse ord? Hvem tror vel på ramme alvor å skulle bli som sin mester, f. eks. i fullkommen tålmodighet og fullkommen langmodighet, som aldri i noe som helst tilfelle brister?

Slike ord leser man gjerne forbi. De virker som skrevet på et underlig, fremmet språk som man ikke skjønner en tøddel av.

Det er en eneste bestemt grunn for at en slik usigelig stor frelse synes så uendelig langt borte og så umulig å nå, ja én eneste grunn!!!

Og denne ene og samme, alltid tilstedeværende og mektig virksomme grunn er at man ser noe stort og viktig i de jordiske verdiene, i penger og alt en kan få for penger, i ære av mennesker og makt over dem, samt i det annet kjønn, eller i å få sin egen vilje gjennomført.

Dette bedragerske, jordvendte vrangsyn gjør at det å leve i Kristi ånd og sinn og vesen blir mer enn vanskelig for et menneske, det blir aldeles umulig.

Men saken er den at man kan få et himmelsk syn på det hele, på alle verdier, så man ser det som det i sannhet er. Paulus fikk et himmelsk syn, og var ikke ulydig mot dette syn. Som ved et trylleslag var han forvandlet. Og det han før hadde sett som vinning, det så han nu som tap.

Med dette himmelske, sanne syn på alt sammen blir det som før var vanskelig og umulig, lett. Se 2. Kor. 4, 17 og 1. Joh. 5, 3.

Bergprekenen f. eks. synes jo nesten for alle som en rekke uoverstigelige berg. Men grunnen er bare den at man er jordvendt. Man mangler aldeles det himmelske syn. Så snart dette råder i ens hjerte, er alle disse berg jevnet ut til slett land. Ære være Gud! Dette ligger i selve sakens natur: Man stjal ikke hvis man så det som et tap. Man falt ikke fra Gud og menigheten for å få seg en mann hvis man ikke så noe stort i det, osv., osv.

Det store består ikke i å tjene mange penger, men i å være rettferdig og barmhjertig og nøysom. Det er ikke stort å slippe å bli bestjålet eller snytt for noen hundrede eller noen tusen kroner, men det er meget stort og herlig ved Guds nåde og kraft å kunne være fri for vrede, bekymring og alt hårdt og ondt og bittert, og all uro når man ble utsatt for slikt noe.

Hvis penger ikke mere er meg kjære og verdifulle, så er vel den store vanskeligheten med å holde Bergprekenens ord om å gi bort og låne bort falt helt bort?

Gud hjelper hver oppriktig sjel, så det himmelske synet får makten i livet.

Høylovet være Herren!