Du må rense deg for å ete påskelammet

Du må rense deg for å ete påskelammet.

«Rens derfor ut den gamle surdeig, så I kan være ny deig, likesom I er usyrede! for vårt påskelam er jo slaktet: Kristus. La oss derfor holde høytid, ikke med gammel surdeig eller med ondskaps og ugudelighets surdeig, men med renhets og sannhets usyrede brød!» 1. Kor. 5, 7—8.

Kristus er vårt påskelam, og han sier: «Dersom I ikke eter Menneskesønnens kjød og drikker hans blod, har I ikke liv i eder.» Joh. 6, 53. Kristi kjød er Guds ord omsatt i gjerning. Ordet ble kjød og tok bolig i blant oss. Joh. 1, 14.

Skal vi altså få mat ut av Guds ord, så må vi rense oss. Vi har forbilledet i den gamle pakt. Da påsken kom, måtte der ikke finnes surdeig i huset. Enhver som åt syret brød i de dagene, han skulle utryddes av Israel, heller ikke noen uomskåren måtte ete av påskelammet. 2. Mos. 12, 15—48.

Det nytter altså ikke å ta din Bibel for å få noe føde og Åndens åpenbaringer om du har noen gammel surdeig — noe som tynger samvittigheten — eller om du ikke er omskåren — ikke har oppgitt alt. Ut av dette kan vi forstå hvorfor de troende har så liten interesse av Guds ord. De leser litt i Bibelen fordi de skal være kristne, ikke fordi de har interesse eller får noe ut av det. Nei, da tar de religiøse romaner og levnedsbeskrivelser, ja, til og med verdslige forfattere og magasiner. Ikke noe under at det er så få som har et Guds ord når de kommer på møtene.

Se i de religiøse aviser. Der er svært lite Guds ord. Det er reisebeskrivelser, beretninger fra virksomheten og annonser. Og så er det gjerne en lederartikkel, en prediken, ofte med forfatterens fotografi over. Hva inneholder så den lederartikkelen? Jo, det samme som du hører fra talerstolene. De tar et ord til tekst, og så begynner de med sin talekunst å avmale forholdene som de ordene er sagt under, og han som sa dem, og de som de ble sagt til, og ofte både landskaper og naturen. Så har de dannet en fin ramme om teksten, og jo mere levende den kan bli, desto dyktigere er predikanten. Men Ordet da? Det som er skarpere enn noe tveegget sverd og som dømmer hjertets tanker og råd? Nei, det var ikke noe, men han talte godt.

Apostlene derimot legger ikke noen ramme om det eller lager noe maleri av det. De går rett på saken: «Den som gjør synd, er av djevelen.» «Den som sier: Jeg kjenner ham, og ikke holder hans bud, han er en løgner.» «Mine brødre! la ikke eders tro på vår Herre Jesus Kristus, den herliggjorte, være forenet med at I gjør forskjell på folk!» «Skikk eder ikke like med denne verden, men bli forvandlet ved fornyelsen av eders sinn, så I kan prøve hva som er Guds vilje: Det gode, velbehagelige og fullkomne!» osv.

«Avlegg derfor all urenhet og all levning av ondskap, og ta med saktmodighet imot det ord som er innplantet i eder, og som er mektig til å frelse eders sjeler.» Jak. 1, 21.

Her ser vi at skal vi ta imot Ordet så det blir til frelse, så må vi avlegge urenhet og all levning av ondskap. Ordet er påskelammet, og det er høyhellig. Hva vil jeg med det når jeg elsker verden — har avguder eller har ondt i sinne? Det må alt sammen renses ut, og så kan jeg holde høytid og ete påskelammet. 3. Mos. 22, 3—6.

«Menneskesønn! Disse menn har gitt sine motbydelige avguder rum i sitt hjerte, og det som er dem et anstøt til misgjerning, har de satt for sine øyne; skulle jeg la meg spørre av dem?» «Jeg vil sette mitt åsyn mot den mann og ødelegge ham, så han blir til et tegn og til et ordsprog, og jeg vil utrydde ham av mitt folk, og I skal kjenne at jeg er Herren.» Esek. 14, 1—9.

Ingen kommer frem i Guds rike gjennom begavelse og gløgge tanker. Nei, det må bli oss gitt. Og det er de som har hjertets omskjærelse og har renset ut den gamle surdeig og overgitt seg til lydighet, som Faderen og Sønnen vil bo hos og åpenbare seg for. Joh. 14, 23. Da kan vi ta Bibelen, og da blir den levende, og Ordet blir til mat. Da kommer jeg heller ikke tomhendet til høytiden, men har noe å frembære.