Ferdiglagte gjerninger

Ferdiglagte gjerninger.

«For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige, at vi skulle vandre i dem.» Ef. 2, 10.

Det er mange som går og søker etter disse gjerninger hele sitt liv uten å finne dem. De går og venter på et eller annet kall, eller en eller annen åpenbarelse. De er enten for høyt oppe eller for lavt nede. Det er vanskelig å være nøktern og naturlig. Men ettersom det står at Gud har lagt dem ferdige, må de nødvendigvis være lagt der vi er, der Gud har satt oss i livet. Det er ikke bare den som har et spesielt kall, eller en spesiell gjerning — nei, det står: «vi er hans verk». Dette gjelder oss alle. Alle vi som ved troen er blitt lemmer på Kristi legeme. Alle vi som er skapt i Kristus Jesus. Disse gjerninger har Gud lagt tilrette for oss alle sammen der vi er — i hjemmet og på arbeidsstedet, på møter og hvor som helst.

I Kol. 3, 17 står: Og alt som I gjør i ord eller gjerning, gjør det alt i den Herre Jesu navn, idet I takker Gud Fader ved ham! — Alt du gjør på kjøkkenet, alt du gjør på verkstedet, alt du gjør på kontoret, alt du gjør i ord eller i gjerning, gjør det alt i den Herre Jesu navn. Vi kan ikke gjøre noe i den Herre Jesu navn dersom det ikke forut var lagt ferdig. Å gjøre alt i den Herre Jesu navn er det samme som å gjøre det av et rent hjerte — ikke å tekkes mennesker, ikke å søke ære, ikke av avind. — Det I gjør, gjør det av hjertet, som for Herren og ikke for mennesker, v. 23.

I hustruer, underordne eder, v. 18. Behøver du å reise noen steder, eller få en spesiell åpenbarelse? Nei, der du er, i kjøkkenet eller i stuen har Gud lagt det ferdig for deg. Spring av fryd, du lykkelige hustru, som har en slik enfoldig og herlig anledning til å fullbyrde Herrens tilrettelagte gjerninger. — I menn! elsk eders hustruer og vær ikke bitre mot dem, v. 19. Kanskje når du kommer hjem fra arbeidet, at et eller annet ikke er som det burde være. Da er tiden inne for deg, mann, til ikke å bli bitter. For bitterhet har Herren ikke lagt tilrette. Gled deg også, du mann, over at Gud har lagt så godt tilrette for deg alt det du skal gjøre. I barn, v. 20. — I fedre, v. 21. — I tjenere, v. 22. — Ikke øyentjeneste, men i hjertets enfold. — Den lønn du får her, er liten og ubetydelig. Men du skal få «arven» til lønn av Herren, v. 24. Og om du lider urett, så bry deg ikke om det. Gud skal gi deg rett, og gjengjelde urett, for han gjør ikke forskjell på folk. Både herrer og tjenere skal få igjen etter samme målestokk.

I Tit. 2, 1—10 står det klart og tydelig om disse tilrettelagte gjerninger i det daglige liv, for gamle menn og gamle kvinner, for hustruer med barn og husstell, for unge menn og tjenere.

Likeså i Tit. 3, 1—2. Der står det hvorledes vi skal forholde oss overfor myndigheter og øvrigheter, når vi betaler skatt og toll og avgifter av alle slag. Hva betyr det om vi betaler ti kroner mer eller mindre, når vi betaler det som for Gud og ikke som for mennesker. Vi skal jo få «arven» til lønn. Hvor mange tusenlapper skal vi verdsette «arven» til? Her står tanken stille. Må den kjære Herre Jesus Kristus finne alle våre gjerninger fullkomne for sin Gud. Åp. 3, 2.

Alle våre daglige gjerninger vil på hin dag møte opp med oss og vidne enten mot oss eller for oss. For vi skal alle åpenbares for Kristi domstol, forat enhver kan få igjen det som er skjedd ved legemet, etter det som han har gjort, enten godt eller ondt. 2. Kor. 5, 10. — Og Gud så på alt det han hadde gjort, og se — det var såre godt. 1. Mos. 1, 31. — Derfor skal I være fullkomne, likesom eders himmelske Fader er fullkommen. Matt. 5, 48.