Stevnereferat: Påske 1951 - Oslo

Påskestevnet.

Vi var ca. 900 venner samlet til påskestevnet i Oslo. Trangen etter frelse og helliggjørelse, samt en inderlig kjærlighet til hverandre i ånden, dro oss sammen fra alle kanter av landet, ja også fra Danmark og Sverige. Det var 40 danske og 7 svenske venner til stevnet. Vi ble som Moses ført opp på Pisgas topp, og fikk i ånden skue lengre inn enn noen sinne i det land som Herren har tilsvoret oss.

Full forståelse av de utallige velsignede og frelsende virkninger som går ut fra slike stevner, vil kun evigheten gi oss. Men vi forstår at alt det Guds lys som skinte inn i våre hjerter, vil virke at kunnskapen om Guds herlighet vil stråle ut fra oss som aldri før. 1. Kor. 4, 6.

På denne måte vil våre hjem, arbeidssteder, og alle vi ellers møter på vår vei, komme i berøring med virkningene fra stevnet. Hvor vil disse virkninger stanse? De stanser ikke, de fortsetter i det uendelige, og gir stadig årsak til nye virkninger. Dette gir en liten antydning om hva et slikt stevne gir av evige verdier, og hvilken kraft som går ut fra det. Br. Aslaksens tale på første møte om herlighetslivet, gikk som en rød tråd gjennom hele stevnet. Han gikk ut fra 2. Kor. 3, 18. Det var en stor, kraftig, og skjebnesvanger misforståelse når man henskjøt herlighetslivet til det hinsidige. Dette innvortes herlighetsliv får vi del i nu, og i opprykkelsen får vi et herlighetslegeme som tilsvarer vårt herlighetsliv. Gud forandrer oss ikke, men forvandler oss, han skaper noe nytt. Vi blir fulle av all godhet, så vi elsker og tåler alt og alle, uten noen skurrende lyd i hjertet.

Videre kom det frem at forvandling ikke kunne skje før vi var frigjort fra synden. Å bli frigjort fra all bevisst synd var ikke vanskelig, bare vi ville, for Guds nåde og kraft var over oss til det. De som lever etter sine lyster var farlige for omgivelsene, de står i forbindelse med helvede. Men det kan settes en stopper for den forbindelsen. Du kan bli et nytt menneske, skapt etter Gud i sannhetens rettferdighet og hellighet.

Å få noen til å tro på noe de ikke håper på, er vanskelig. Men den som sørget over sin synd, og håpet på seier, var det ikke vanskelig å få til å tro, når evangeliet om seier over synd ble ham forkynt. Grip om Guds løfter, og hold fast, men se til at det ikke blir «abort». Mens vi venter, gjør vi oss rede, så herlighetslivet kan komme frem i oss, og så en dag kommer fødselen, vi farer opp.

Det er umulig å få med alt i et kort referat, men det var overstadig megen velsignelse som ble utøst over oss ved de forskjellige brødre. Personlige vidnesbyrd om hva Gud hadde gjort i de forskjelliges liv, virket som en kraftig bekreftelse på at det går an å bli forvandlet. En bror hadde hatt et sinne så han mistet all kontroll over seg selv, men Gud hadde omskapt ham til et lam. Hjem som før var fylt av trette og spetakkel, var nu fylt av Guds herlighet.

Av Gud er dette gjort, og det er underfullt i våre øyne. Velsignet var det også å legge merke til den fryd og glede som strålte ut av vennenes ansikter når de hilste på hverandre og når de delte Guds ord med hverandre i fortrolige samtaler mellom møtene. Det var lett å se at her var mennesker samlet som elsket broderskapet, og var ett i ånden.

2. påskedag var vi samlet til et ekstra ettermiddagsmøte. Ganske mange av vennene var igjen. Det var et trosstyrkende møte, hvor vi ble formant til å be om store ting når det gjaldt frelse. Det er bønn etter Guds vilje, og da vet vi at vi har det vi har bedt om. 1. Joh. 5, 14—15.

Gud være takk for dette stevne, og for enhver anledning vi får til å komme sammen og oppbygges på vår høyhellige tro.