Vokt inngangen!

Vokt inngangen!

«Og Herren sa til meg: Menneskesønn! Akt på og se med dine øyne og hør med dine ører alt det jeg sier deg om alle forskriftene og alle lovene om Herrens hus, og du skal legge nøye merke til inngangen til huset og alle utgangene fra helligdommen.» Esek. 44, 5.

I menigheten er det innganger og utganger som voktes av dem som av Gud er innsatt til en sådan gjerning, og det er slett ikke lett å komme forbi disse vektere uten å ha «rent mel i posen». Men har en et edelt sinn og vil tjene Gud, så får en samfunn med disse vektere. Først når en oppgir alt, kommer en igjennom inngangen og blir et lem på legemet. Der skal det være rent for denne verden, og all verdslig storhet holdes langt borte. Personsanseelse og beundring av nådegaver opphører, og alt som er stort i menneskers øyne, blir stilt åpenlyst tilskue og plassert på korset. Da blir det velsignet for lemmene på legemet. Broderskapet står høyt i ære, og kjærligheten tiltar, ikke på skrømt, men i gjerning og sannhet. Da velsigner Gud i menigheten med urim og tummim (lys og fullkommenhet).

Men så er det de enkelte hjem iblant oss som også skal voktes, så verdensånden ikke får råde. Her kan jo ikke menighetsvekterne være tilstede til enhver tid, men da må den enkelte selv være en vekter som stiller seg i inngangen til hjemmet. Det er den enkeltes helligdom som der skal voktes. Der skal vi legge nøye merke til inngangen og utgangene.

Det er f. eks. barn i familien, og de vil gjerne følge med i andre barns skikker. Så ser de at Hansens datter kjøper ukemagasiner, og en dag kommer dine barn også hjem med sådanne. Nu spørs det om du vil stille deg frem i gapet. Det er i deg de skal finne inngang og utgang. Det venter de også. Nu spørs det om du ser alvoret i disse bladene og følgene av dem. For fredens skyld så lar du de passere, og dermed har de funnet inngang i ditt hus — og en vakker dag så får du se at det er kommet verdslige romaner innenfor veggene dine også. Verdsligheten eter om seg, og barna begynner å legge seg etter verdslige skikker. Om ikke så lenge står radioen også i stuen. Det er klart, blir det sagt, en skal ikke høre på alt i radioen! Nei vel, men legg merke til hvordan det går. Du vet ikke ordet av det før hele verden er sluppet inn i huset ditt, med verdslig dansemusikk, teaterstykker osv. gjennom radioen. De større barna forlanger å få høre det de selv vil.

Slik kan det gå når en ikke stiller seg frem i inngangen i rette tid og avskjærer leiligheten til slike utglidninger eller innglidninger.

Eller det kommer et barn til verden, og så kommer slektningene dine på besøk og har gaver med til barnet. De har ikke sans for annet enn denne verden. De kjenner din innstilling, men de forsøker seg, og så tar de frem et halssmykke. Det ser jo så uskyldig ut. Kanskje det er et lite sølvhjerte. Du kjenner ved deg selv at det der er av verden, men har du mot til å si fra? Tenk om de ble fornærmet? Ja tenk! Tenk på dine innganger!! Vokt dem!! Akt på og se med dine øyne og hør med dine ører alt det jeg sier, ble det sagt til profeten.

Så har du hjelp i huset iblant, og hun er verdslig. Hun legger i vei og synger allslags verdslige viser, og barna går og hører på. Er du nu en vekter, du som er mor? Du kan jo risikere at hushjelpen går sin veg om du skal si imot. Ja vel, regn bare videre. Hva er mest verd? Enten miste hushjelpen eller miste barna som du har arbeidet og bedt for? Nei, still deg i gapet og si ifra at slikt kan ikke synges i ditt hjem, da er du en vekter Gud til ære.

Ja, måtte vi alle nøye legge merke til alt som vil snike seg inn i våre hjem, så helligdommen kan bli bevart.