Våkn opp for alvor og synd ikke!
Hver den som elsker Faderen, han elsker også den som er født av ham. 1. Joh. 5, 1. Derfor gleder vi oss over enhver bror og enhver søster som drives av Guds Ånd, og vi liker ordentlig godt å høre enhver tale og formaning som fører til gudsfrykt.
Guds Ånds virkninger går alltid i retning av korset. Derfor kan vi prøve enhver forkynnelse vi kommer i berøring med, om det er kors i den. Det er gledelige ting som viser at det foregår en oppvåknen for betydningen og nødvendigheten av Kristi kors, det kors hvorpå vi sammen med ham skal henge hver dag.
En kjent predikant skrev for en tid siden, at det å akte seg som død for synden, verden og sitt eget selvliv, men levende for Gud i Jesus Kristus, hadde han ofte kalt for trelldom, men nu var det gått opp for ham at korsets vei var befrielsens og velsignelsens vei. Det er godt at det går opp lys, men det er ikke godt at de som ikke har kjennskap til de enkleste ting om gudsfrykt, reiser rundt og preker. Det fører bare til falsk frihet.
En predikant har i disse dager våknet kraftig opp for at det er nu dommen skal begynne med Guds hus, som er menigheten. Med ham selv har det foregått en radikal forandring, og han talte inntrengende og alvorlig om å avlegge synder av mange slags, og nevnte dem ved navn.
Dette er alt sammen godt og velsignet, og vi er takknemlige til Gud for alle som tar det alvorlig med å få slutt på synden; for før synden tar slutt i den enkeltes liv, kan ikke helliggjørelsen begynne. Det er akkurat det samme som mange Åndens menn i vårt land har kjempet for en hel menneskealder, men som de religiøse ledere har stått hårdt imot. Når sannhetens ord og lys ble kastet inn i forsamlingene, ble det ropt: Predik Kristus!
Tiden for Jesu komme er nær, og det haster for dem som nu hører Åndens kall til å rense seg og til å avlegge all synd. En vekkelse som tar sikte på å få vekk vrede, dovenskap og ukyskhet, som er det gamle menneskes onde gjerninger, er ikke for bruden. Hun har allerede avlagt all bevisst synd og kan si med Paulus: For vel vet jeg intet med meg selv, men dermed er jeg ikke rettferdiggjort. 1. Kor. 4, 4. Den vekkelse bruden til enhver tid er avhengig av, er å ha Åndens lys og kraft over seg til å finne sitt liv, det sjeliske, og til å miste det, hengi det stedse i Jesu død forat Jesu liv kan åpenbares. Men for den religiøse synderen skal domsbasunen lyde inntil all synd er avlagt.
Må Gud få vekket mange opp til å få se hulheten i å ha halleluja og amen i munnen, men et uryddig liv i sitt indre. Og måtte det bli flere som kunne føre folk til avleggelse av synden, og deretter lede dem inn på helliggjørelsens vei.
Det er det vi trenger for å være rede til Jesu komme.