Løskjøpt fra forbannelse

Løskjøpt fra forbannelse.

Kristus har løskjøpt oss fra lovens forbannelse. Forbannelsen ligger over enhver hvis kjød er i live, i virksomhet, fordi loven bare kan dømme synden, men ikke frigjøre fra den.

Kristus ble ved døden på korset en forbannelse for oss. Gal. 3, 13. Når jeg nu etter Rom. 6, 6 erkjenner at mitt gamle menneske ble korsfestet med ham, får jeg ikke mere minnelser om overtredelser, og fordømmelsen er tatt bort fra mitt sinn og hjerte, men hviler nu bare over de korsfestede lyster og begjæringer og egenviljen.

Nu er tiden inne at enhver kan være ren i tanke og handling, uten plett og lyte, så vi alle blir gjort til ett, likesom Faderen og Sønnen. På denne enhet er det et godt forbillede i Israels folk.

«Og levittene skal ta til orde og si med høy røst til hver mann i Israel: Forbannet være den mann som gjør et utskåret eller et støpt billede, en vederstyggelighet for Herren, et verk av kunstners hender, og stiller det opp i lønndom! og alt folket skal svare og si: Amen.» 5. Mos. 27, 14—15.

Når nu Ordet eller de eldste i menigheten forkynner: «Forbannet er enhver avgud, all baktalelse, all klage, all æresyke og alle onde og urene tanker som stilles opp i lønndom,» da skal hele menigheten, enhver for seg selv, svare amen! Da blir vårt sinn og hjerte løst fra forbannelsen som er over disse ting. Derfor må enhver som fristes, si: Det er forbannet! Og enhver som har nederlag, må si: Jeg er under forbannelse.

La oss ikke fare vill og tro at vi er løskjøpt og fri fra forbannelsen når kjødet hersker, men la oss av hjertet svare amen til det som Guds ord fordømmer, da blir synden utskilt fra sinn og hjerte, og jeg er løskjøpt og fri. Gal. 4, 24. Rom. 8, 1.

Når vi synder, er vårt øye fordunklet. Om noen i denne tilstand gir seg av med å tukte og påvirke andre til å gjøre Guds vilje, kan det gi uforstandige, ja skrekkelige utslag. Når noen forsømmer seg, kan man med sur mine gi seg til å gjøre det som en mener andre burde ha gjort. Med all frimodighet tror en at en lever og gjør Guds vilje til tross for at en både er sur og kold og hård og hissig.

En mann som ble formant til å ta det litt stille da han forsvarte sine meninger, sa: En trenger å være brennende i ånden. Har man det sådan, så er en forgjort og er i Satans klør.

De som synden hersker over, er under loven. De som seirer, er under nåden. Rom. 6, 14.

Ved sann erkjennelse og ved å ydmyke seg under alle, vil enhver bli frigjort fra forbannelsen og få del i velsignelsen.