Erkjennelse av vår tilstand

Erkjennelse av vår tilstand.

«Offere for Gud er en sønderbrutt ånd, et sønderbrutt og sønderknust hjerte vil du, Gud, ikke forakte.» Sal. 51, 19.

Når Guds ord blir forkynt og opplyser og dømmer over hjertets tanker og råd, kan noen bli sønderbrutt i sin ånd og føle seg svært ringe. Dette er godt, og denne tilstand er kostelig for Gud og enhver som har åndelig sans. Men nu kan noen være så langt borte at hvis de kommer i denne tilstand, da tror de at de synker i andres øyne, og av frykt for det, skjuler de hvordan de har det. Om de da ber eller vidner, unngår de å bekjenne sin sanne tilstand, og følgen blir tomme ord uten ånd som hverken vederkveger dem selv eller andre. Det var tydelig å merke at Gud ikke var med i det, og de søkte kun sin egen ære. Den dyrebare frelse som de kunne fått del i, gikk de glipp av.

Det gis ikke noen annen vei til frelse enn å ta imot Guds ord og la det gjøre sin gjerning i seg, enten det blir til dom og nedbrytning eller til trøst og oppbyggelse.