Vær stille alt kjød for Herrens åsyn

Vær stille, alt kjød,

Vær stille! Hvorfor det? Jo, kjødet har gjort bare det som galt er. Det er idel forfengelighet og dårskap! Det har aldri vært noe greie på det. Det har alltid bare gjort ugagn. Alt som kommer fra mennesket, er bare minus. Vær derfor stille!

I den gamle pakt var det noen som oppriktig la vinn på det gode, men de erkjente at de maktet det ikke. Derfor kom utløsningen i Kristus Jesus. Det, å være stille alt kjød, kunne bare oppnås i og ved Jesus Kristus, som brakte det til taushet, idet han naglet det til korset. Da Ånden ble sendt ned, har alle fått anledning til å bringe kjødet til taushet, ja hele mennesket til taushet, i troen på at det ble korsfestet med Kristus.

Tungen er urolig, den vil gjerne tale, tale om alt mulig — tale og forstyrre freden og hvilen i Kristus Jesus. Det er bevis på at kjødet lever. Men dets plass er: På korset. Når mennesket taler, er det bare galskap, som ofte er diktert av æresyke. Man er opptatt med hva menneskene tenker og tror om en, og taler så mennesker til lags, istedenfor å tenke: Hva mon Gud tenker om meg? Menneskene i alm. tenker det, liker det, mener det, og synes det. Alt dette er virvar, ja et eneste kaos. Det gjærer i deres indre som i en heksegryte. Tankene svirrer rundt, og det er et uavlatelig bulder i hjertet, og ved en liten berøring eksploderer det! Dette er Babel, og det er ulegelig. Det er bare en utvei, og det er å dø. Dø mens man lever. Hengi det i døden; ikke bare det som jeg ikke synes om, men hele mennesket. Vær stille for Herren alt kjød! Det er skjedd i Kristus, og ved tro skjer det i oss. Skal vi ikke si noe da? Nei, svært lite. — Hvordan går det da? — Jo, utmerket. Heksegryta gjør bare ugagn. — Det er godt for mennesket å være i stillhet og dø fra seg selv. Herrens ord er forløsende! Når du hører det, så tal det, og si intet mer! Vær stille!

I Rom. 7, 18 står det: For jeg vet at i meg, det er i mitt kjød, bor intet godt. — Når det intet godt er der, da er det jo om å gjøre å bli det kvitt: På korset, inn i Kristi død! — Våre fedre tuktet oss etter sitt tykke, Hebr. 12, 9—10, for at vi skulle ta oss godt ut i kjødet; men det er en dårlig rettesnor. Etter Guds ord og hans lover skal vi opptuktes for å få del i hans hellighet. Ti stille inntil Herren har talt, og gjengi så det korrekt. Hva vi trenger, er å komme for Guds åsyn og bli stille. Når vi er stille, taler Gud. Når ord og tanker surrer rundt meg, kan jeg ikke være stille, og kan ikke høre Guds røst. Min inderlige bønn og trang er at alle må legge denne formaning alvorlig på hjerte. Guds ord taler om alle ting, og hvis ikke Herren har talt, veier det intet.

Vi går inn til hvilen når vi har avlagt det gamle menneske med all dets ståhei. Da blir det stille i hjertets innerste. Da er det intet mere som gjærer, intet mere som mener eller synes. Det er stillhet og hvile! Vi er avsatt. Han er Herre. Han vil ikke ha noe inngrep av mennesket, for han er den som styrer, og han vil styre alene. Dette er noe usigelig stort! Det er i vårt hjerte så fredfullt som om vi var i himmelen. Har du det ikke slik, så er det ikke rett med deg! Ditt kjød er ikke på korset. Dette himmelske gode er så veldig stort, og det jordiske blir tilsvarende lite. Tonnevis av synd går til grunne, fordi det jordiske blir null.

Hvis jeg kunne, ville jeg gå omkring og dytte denne salighet inn i hvert eneste hjerte. Men du må selv, ved tro på Kristi fullbrakte verk, bringe ditt kjød til taushet. Er det å forstå bokstavelig? — Ja, og atter ja. Døden er noe ekstra. Døden har kraftig virkning, den tar hele livet, den levner intet. Ånden er borte, liket graves ned, og godset deles ut. Død betyr død. Da mener man intet mer. Da er alt på jorden likegyldig for en. Tenk på all den synd som går til grunne når det gamle menneske er avlagt. For et ypperlig sundhetsmiddel det er for nervene! Når noe står på, sier man: Det går på nervene løs. Men når kjødet er på korset, hvor rolig det da blir for nervene! Når kjødet er brakt til taushet, og en er gått inn til hvilen, blir det et vedvarende sanatorieopphold for nervene! Når Gud styrer, kan du hvile.

Vær stille! Gud taler i rett tid. Han kommer ikke for sent. Vær stille for Herren alt kjød! Må Gud hjelpe oss og forbarme seg over oss, så vi tar dette meget alvorlig.