En lov for den sterkere i Herren

En lov for den sterkere i Herren.

«Derfor, når du bærer ditt offer frem til alteret, og der kommer i hu at din bror har noe imot deg, så la ditt offer ligge der foran alteret, og gå først bort og forlik deg med din bror, og kom så og bær ditt offer frem!» Matt. 5, 23—24.

Når din bror har noe imot deg, med rette eller urette betyr intet, bare dette at du har en følelse av at forholdet til deg er noe usikkert, skal bringe deg til handling. Det er før det skyter opp en solid, bitter rot, at det skal handles. Da er det ennu å vente at en ikke blir forkastet. Er mistilliten blitt dypt rotfestet, er forholdet vanskelig å gjenopprette. Den som er blitt krenket, har selvsagt veket bort fra kjærligheten som tåler alt. Han forfeiler målet og er under dommen. Med slik avkjøling i hjertet er det høyst uvisst om han kan overvinne seg til å søke oppklaring med sin bror. Dette har den barmhjertige forutsett og har satt denne lov.

Uansett skyldspørsmålet skal jeg, så snart jeg værer at noen blir forbeholden mot meg, søke saktmodig samtale, og ikke la det subbe og gli. Den ydmyke finner av og til nåde for sin nestes åsyn (Esau og Jakob). Det er lovbrudd å la det uforsøkt. Jeg gjør i alle fall ikke nesten noe ondt med det. Som den Herre Jesus har handlet mot meg, er jeg skyldig å handle mot andre. Selv om min bror var på forredervei, skal jeg med det miskunnelige hjerte kunne si: «Venn, hvorfor er du her?»