Våke og være edrue

Våke og være edrue.

«Men I, brødre, er ikke i mørket, så dagen skulle komme over eder som en tyv; for I er alle lysets barn og dagens barn; vi hører ikke natten eller mørket til. La oss derfor ikke sove, som de andre, men la oss våke og være edrue! De som sover, sover jo om natten, og de som drikker seg drukne, er drukne om natten; men vi som hører dagen til, la oss være edrue, ikledd troens og kjærlighetens brynje og med håpet om frelse som hjelm.» 1. Tess. 5, 4—8.

Alle som har del i det himmelske kall og som er trådt inn i disippelskaren, er lysets og dagens barn, og vi formanes til ikke å sove som de andre.

Det fremgår av brevene i Skriften at det legges et intenst arbeide for dagen for å føre den enkelte frem til det mål som man er tilmålt av Gud. Kol. 1, 28. Og vi formanes her til å våke og være edrue. Jesus sier: Hva jeg sier til eder, sier jeg til alle: Våk!

Den naturlige søvn gjør mennesket utilregnelig på et vis. Da drømmer man og snakker i søvne, og ingen tar det alvorlig. Så er det også når en sover som kristen; en er ikke under Åndens ledelse og vet ikke hva en gjør. Det kan jo sees og høres at en snart er vred og snart gretten; snart dømmer en sin neste og vil ikke tilgi den som synder imot en. Når man så taler, er man som en som taler i søvne. Det kan være greit nok det som sies; og det er mange ganger greit det som blir talt i søvne på naturlig måte også; men det er ingen som tar det alvorlig, og den som taler, har heller ingen frukt av det. Derfor må vi våke, så vi kan høre hva Ånden sier, og følge det. Da vet vi hva vi gjør, har glede og fred, og bærer frukt derved.

Vi formanes også til å være edrue. Å være drukken er — som søvn — en mørkets foreteelse, og virker på samme skadelige måte. Hva er det man drikker som gjør en drukken? Det er lysten etter kjødet. Bak hver lyst står en uren ånd, og det er den som gjør en drukken og uren. Ap. Peter sier at fordervelsen i verden kommer av lysten. Når en troende går etter sin lyst, så er han drukken. Skjøgen er et kraftig billede på det. Hun selv har drukket, og kongene og alle forøvrig har drukket av hennes horelevnets vin.

En som baktaler, er drukken av lyst til å baktale. Man nyter — som Skriften sier — en kortvarig nytelse av synden. En trettekjær nyter å trette; han blir drukken og må ha noe spetakkel for å trives. En prekesyk nyter å preke. At han tretter en hel forsamling, enser han ikke, fordi han er drukken av sin lyst. Skriften sier at man ikke skal refse en drukken mann, og det er som oftest nytteløst: refse den som er drukken av lysten, for han synes det er godt.

Men vi har fått én ånd å drikke, og Ånden overbeviser om synd, om rettferdighet og om dom. Om synd fordi man ikke tror, for troen gjør ende på synden. Det er den seier som har overvunnet verden, vår tro. Og den som drikker av den Hellige Ånd, han kommer til erkjennelse. Derfor er erkjennelsen av sin egen dårlighet et bevis på at man hører Ånden. Mange lærer og lærer, men kommer ikke til sannhets erkjennelse om seg selv. Her er et stort arbeide; la oss ikke bli trette, men våke og bede og være edrue.