Å leve for andre

Å leve for andre.

Å søke andres beste, er kjærlighet. Å søke sitt eget beste, er egenkjærlighet. Kjærligheten kan være større eller mindre. Likeså med egenkjærligheten.

Den gamle pakts bud var: du skal elske din neste som deg selv: tenke like meget på andres beste, som på ditt eget, ha like stor omsorg for andres beste som for ditt eget beste. Nu lever vi i den nye pakts tid, i den tid og i den nådens husholdning, da vi alle har full anledning til å nå det fullkomne. Men det sørgelige er at de aller fleste gudsdyrkere ikke engang fyller målet etter den gamle pakts lys og påbud, nei ikke på langt nær. —

Og dog var dette lys for dårlig, dette mål for lite, i Guds øyne. Derfor ble denne gamle pakt avløst av en ny og bedre pakt, et langt sterkere lys, et meget høyere mål. Ja, så meget større og herligere at den gamle pakt, å elske sin neste som seg selv, blott er som en skygge av den nye pakt! — Hva er så den nye pakt?

Jo: Ingen søke sitt eget (beste!), men «enhver søke den annens beste.» 1. Kor. 10, 24. «Og ikke tenker på mitt eget gagn» vers 33. Altså ikke 50 prosent men 100 prosent søke andres gagn: bare søke andres gagn og frelse: bare leve for andre!

Hva så med meg selv, mitt eget behov, mitt eget gagn, min egen frelse? Jo, det går etter denne guddommelige og kongelige livets ånds lov: «gi — så skal eder gis», og «den som lesker andre, blir selv lesket.» Ord. 11, 25.

Høysangen 1, 6 har et uttrykk som passer godt: «min egen vingård har jeg ikke voktet.» Når jeg vokter hans (andres) vingård, så vokter han min, og da blir den nok godt voktet!

Likeså passer Rom. 6, 22 utmerket: tjenesten virker helliggjørelse. Idet jeg tjener andre, lever for andre, vokser jeg selv.

Den nye pakts overvettes store og rike herlighet har vi uttrykt klart og greit i Joh. 13, 34: «Et nytt bud gir jeg eder, at I skal elske hverandre, likesom jeg har elsket eder, skal også I elske hverandre.» Det er målestokk! Han led alt for oss, han ga alt, han ga sitt liv, han levde og ofret seg selv 100 prosent for oss. Han tenkte bare på vår frelse, på vårt gagn, på vårt beste.

Dette var noe langt mere enn å elske sin neste som seg selv. — — —

La oss uttrykke det ved et enfoldig eksempel fra det jordiske. Å kjøpe et klesplagg til meg selv og så kjøpe maken til det til min neste, det blir i så måte å elske min neste som meg selv. Å kjøpe et klesplagg til min neste og intet til meg selv, det er å elske som Kristus elsket.

Ja, her er det noe å strekke seg ut etter.

Ikke å søke å tilfredsstille sin syndige lyst, det er ett, men ikke engang å søke sitt eget gagn, det blir noe helt annet, noe overnaturlig noe, noe guddommelig!

Da blir det én tanke og ett rop i ens indre: De andre, de andre! Hva trenger de andre!? Og dette med hva jeg har lyst til, og hva jeg trenger og kunne ha godt av, det bortfaller. Så blir jeg bare opptatt med å tjene og gi, med å leske andre, og så vil den trofaste overhyrde selv ta seg inderlig godt og omsorgsfullt av meg.

Ære være hans store og hellige navn!