Troskap

For å kunne utvikle seg i Gud, kreves det absolutt troskap i det skjulte. Uten denne troskap blir det «på stedet marsj» med mitt kristenliv.

I ungdommen møter vi en masse ting som Gud peker på som må ofres. Er jeg tro her, er min fremtid sikret for tid og evighet. En hel masse ofrer bare det de selv synes de må ofre for skams skyld, mens de offer som virkelig bringer en død over mitt eget «jeg», får leve.

Når Guds vilje skal gjøres, kommer kjødet i lidelser, og på grunn av disse lidelser er det at man er utro og gir etter for kjødets begjæringer.

Jeg er blitt urettferdig behandlet, kjødet preker og preker, natt og dag, ja holder lange foredrag om hvordan det er og hva jeg må gjøre. Men jeg hører også Åndens røst i mitt hjerte. Her kommer troskapen i det skjulte på sin store prøve. Går jeg nu frivillig inn i lidelsen og forbanner mitt eget kjød med hele dets medlidenhetspreken, har jeg vunnet en av de største seire det er gitt et menneske å vinne. Det er tusenvis av valg vi gjør i livet — enten velger vi i utroskap kjødets vilje, eller så velger vi å lide i kjødet og lyde Ånden. Vår oppgave er å være tro under kjødets lidelse og ikke motta noen utløsning. Da blir vi ferdig med synden.