Man må høste hva man sår

Man må høste hva man sår.

Alle vil gjerne høste en god høst og høste gode frukter; men ordet om at man må høste hva man sår, er en evig lov som enhver må bøye seg for, enten han gjør det godvillig eller ikke.

Hele livet vårt er bygd opp på småting, som kan se ubetydelige ut. Men man får i hver enkelt av dem anledning til å velge mellom ondt og godt. Og alle disse småting frembringer de store tingene som hender i livet og åpenbarer hva som er sådd. Den som er tro i smått, han er også tro i stort. Det store kommer som en høst, som et resultat av det små.

Når vi hører om kraftige gjerninger, så forteller de om mennesker som har et liv i ydmykhet og hørsomhet bak seg, og at man har tatt vare på lydighet i småtingene og sådd den gode sæd. Når så den behagelige tid er kommet, sier Herren: «Du har vært tro over lite, jeg vil sette deg over mere.»

Når vi leser om Peter og Johannes da de helbredet den lamme på tempeltrappen, og om Paulus, hvorledes han gjorde mange slags kraftige gjerninger, så styrker det oss i troen. Men vi må forstå at dette kom ikke på slump, dalende ned fra Himmelen. Det var høst etter et trofast og hengivent liv i Gud.

Eller når det kommer kraftige vekkelser, så er det mange ganger en følge av bønn. En eller flere har i lengere tid bedt og tryglet Gud om vekkelse, og i Guds time kommer vekkelsen. — Og din Fader som ser i lønndom, skal lønne deg i det åpenbare. — Derfor bør vi ta det som en flittig gårdbruker som pløyer og harver og sår til han en dag får diplom for sin flid og duelighet. Gud skal nok vite å gi enhver «diplom» som har det første iorden.