Uavlatelig vekkelse

Uavlatelig vekkelse.

Ja, slik går det an å få det og ha det i livet sitt, så visst som Gud er uavbrutt i sine virkninger. Han sover ikke og slumrer ikke, hans øyne farer ustanselig omkring for å vekke og kraftig støtte den sjel som er satt i brann.

Slik har Gud vært fra den første stund menneskene begynte å rope om frelse.

Så sant Gud har tent vekkelsen, så sant det er gjort i trofaste sjeler, så vil den i overensstemmelse med ordet — alt hva Gud gjør, det varer evig, (Pred. 3, 14) — også vare evig!

Som ilden i tørre skogen vil brenne til alt brennbart er fortært, vil vekkelsen vare sålenge det er næring å få! Det er bare å legge på, ved daglig å fornekte seg i alle mulige retninger, så vil den brenne lystig og intens! Til det koker! Ja, således står skrevet. Og skriv til engelen for menigheten i Laodikea: - - - Jeg vet om dine gjerninger, at du hverken er kold eller varm, gid du var kold eller kokende (prof. Myrbergs overs.)

Den vil gi et liv som bobler av glede og lyst, av iver og hengivenhet! Istedetfor å avta, vil den tilta, da det er store områder av vårt liv som skal forvandles — fra den ene yttergrense til den annen, fra et liv i synd og ugudelighet, i tomhet og gudsforlatthet, i sorg og nød — til et liv i fylde og fred, en strøm av kjærlighet, ikke bare til en selv, men også til alle ens omgivelser.

«Ettersom vi da har disse løfter, mine elskede, så la oss rense oss fra all urenhet på kjød og ånd og fullende vår helliggjørelse i Guds frykt!» 2. Kor. 7, 1.

Her finnes frelse hvis grense vi ikke kjenner. Her vil vekkelsens flammer i årevis være strålende og klar.

Ånden med alt hva som har fylt den, fra den tid den levet i mørke, fra den tid den sanset bare det jordiske, da den lot seg mette med tom ære og falsk smiger — nu skal den utløses, slik at den udelt, fullkommen fri for villfarelser, «egne» åpenbarelser, sanser bare det himmelske, rene og gode!

Sjelen med alt hva den tok inn gjennom sine følelser, fra den tid da den ble dreiet av antipatier og sympatier, fylt av syndens gift gjennom tanke og fornuft — nu skal alt tømmes ut!

Hverken medgang eller motgang kan influere lenger. For alt det som uroet den, er ved vekkelsens ånd brakt til evig hvile!

Legemet, hvor kjødets lyst, øynenes lyst og bukens avguderi hersket og dominerte, forvandles til et tempel for den Hellige Ånd!

For en frelse — for et liv — for et arbeide! Ingen stillstand, ingen dødperiode. Dag og natt vil Guds finger gjennom vekkelsens ånd peke på områder av vårt liv som må legges under «plogen». Hvem kan bo ved en fortærende ild? Hvem kan bo ved evige bål? Es. 33, 14.

Halleluja — den som har fått den tent i sitt hjerte!